Regnskapsføringen for kommunens kasser hadde utviklet seg fra et system med særskilte regnskap og regnskapsfører for de enkelte kassene fram til et felles regnskap og en felles kommunekasse/kommunekasserer. Før 1837 førte skole- og fattigkommisjonen hvert sitt regnskap, gjerne med presten som regnskapsfører. Med formannskapslovene i 1837 ble ansvaret for regnskapet til de kommunale kassene lagt til formannskapet, og regnskapsførerne og kassererfunksjonene ble lagt under formannskapet. Samtidig skulle formannskapet overta revisjon og endelig godkjenning av regnskapet.Hvert sokn kunne ha sin skole-, fattig- og soknekasse. I tillegg kunne det finnes andre kasser som f.eks. kirkekasse for den enkelte kirke, vegkasse og havnekasse. Herredskassen skulle etterhvert dekke andre kommunale utgifter. Først etter at skatteloven av 1882 var satt i kraft kan vi snakke om en felles kommune/herredskasse. Landkommuneloven av 30.09.1921 fastsatte at det skulle ansettes en kommunekasserer (herredskasserer)