Ved vergerådsloven av 1896, som trådte i kraft i 1900, ble ansvaret for forsømte barn overlatt til vergerådet. I medhold av vergerådsloven av 1896 skulle det i hver kommune opprettes et vergeråd til å administrere loven. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke var fylt 16 år kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller lignende institusjoner dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Vergerådsloven av 1896 fikk små endringer i 1907 og 1930, ut over dette ble den stående uendret fram til 1954 da den ble avløst av barnevernsloven av 1954.Iflg. loven kunne vernetiltak treffes overfor barn under 18 år, når forholdene barnet levde under var av en slik karakter at det ikke kunne gis den omsorg, pleie eller bahandling det hadde krav på, eller fordi barnets manglende tilpassing til omgivelsene krevde særskilte tiltak. Til å utføre tiltakene loven påbød skulle det i hver kommune opprettes en barnevernsnemd valgt av kommunestyret.