Ved sykehusloven av 1969 (ikrafttredelse fra 1970) fikk fylkeskommunene ansvaret for planlegging, utbygging og drift av de somatiske helseinstitusjonene (i hovedsak sykehusene). Det ble i den forbindelse opprettet stillinger som fylkeshelsesjef. Videre fikk fylkeskommunene ansvar for sykehjem i 1977 (overført til kommunene i 1988), barnevern i 1981og familievern i 1998. Fylkeshelsesjef er en tidligere betegnelse på den øverste administrative lederen av helsetjenesten i en fylkeskommune. Tittelen er ikke i bruk etter statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten i 2002. Kilde: Wikipedia "Fylkeskommune", Store medisinske leksikon Somatiske sykehjem ble kommunalisert i 1988, mens HVPU reformen fra 1991 og utover innebar ar psykisk utviklingshemmede ble flyttet fra fylkeskommunalt finansierte/drevne institusjoner til hjemkommunene. Den største administrative reformen i Norge i nyere tid, ble gjennomført ved nyttår 2002. Hele spesialistehelsetjenesten ble samlet under fem regionale helseforetak , alle eid av den norske stat, og med styrer utpekt av departementet. Barnevern og rusomsorg ble overført til staten i 2004. I den første versjonen var sykehusreformen det store nederlaget. Fylkeskommunen mistet ansvaret for et politikkområdet som var og er særs viktig for folket i fylket og for fylkeskommunen selv, og dermed en viktig del av selve eksistensgrunnlaget. Fylkeskommune ble snevrere, og mindre relevant enn tidligere. I den andre versjonen ble sykehusreformen en stor lettelse. Ansvaret for helsestellet hadde vært en stor klamp om foten for fylkespolitikerne, og alle andre sektorer måtte blø o en skulle ha orke å dekke de årelange overskridelsene på helsefeltet. Når staten tok over sykehus og andre helseinstitusjoner, enorme utgiftsposter som politikerne likevel aldri hadde hatt kontroll over, fikk fylkeskommunen rom til å bruke kreftene på andre området. Kilde: Rogaland fylkeskommunes historie II «For byfolk og bønder, 1940-2015», Fagforlaget s. 97, 212, 306, 310