Blanche Major (født Trankovics) ble født i en jødisk familie i landsbyen Egerag i Ungarn i 1925. Våren 1944 ble hun og familien sperret inne i gettoen i byen Pécs sør i landet. I begynnelsen av juni 1944 ble ektemannen György Mermelstein og andre arbeidsføre menn deportert som tvangsarbeidere. Kort tid senere ble Blanche, faren Lajos, moren Aranka, og søsteren Ibolya deportert til Auschwitz-Birkenau. Til sammen 33 medlemmer av familien Trankovics ble deportert, og bare Blanche og Ibolya overlevde krigen. Etter krigens slutt viste det seg at også Blanches ektemann György hadde overlevd tiden i nazistisk fangenskap, og de to returnerte for en kort stund til Ungarn. I denne perioden endret ekteparet navn fra Mermelstein til Major. I 1946 fikk de sønnen Péter, og året etter emigrerte de til Norge sammen med Blanches søster. På 1990-tallet ble Blanche Major engasjert i stiftelsen Hvite busser til Auschwitz, og reiste blant annet som tidsvitne med skoleklasser. I 2013 ble hun tildelt tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin innsats som tidsvitne.