Pavel Fraenkl ble født i 1904 av jødiske foreldre i byen Hradec Kralove i det daværende Tsjekkoslovakia. Han studerte språk, litteratur og filosofi ved Karls universitet i Praha, og ble i 1935 utnevnt til dosent i tsjekkisk litteraturhistorie ved Masaryks universitet i Brno. Etter den tyske anneksjonen og delingen av Tsjekkoslovakia i mars 1939, miset Fraenkl sin stilling ved universitetet. Han bestemte seg for å flykte fra landet. I oktober 1939 kontaktet Fraenkl den norske professoren Harald Schjelderup, som satte ham i kontakt med Odd Eidem i Nansenhjelpen. Med bistand fra Nansenhjelpen kom Fraenkl som flyktning til Norge i januar 1940. Kort tid etter ankomsten til Norge ble Fraenkl invitert som gjesteforelserer ved historisk-filosofisk fakultet på Universitetet i Oslo. Han holdt fire forelesninger før det tyske angrepet på Norge. Sommeren 1942 ble Fraenkl arrestert og internert på Grini av nazistiske myndigheter. Den 29. januar 1944 ble han deportert - først til Sachsenhausen og deretter til Auschwitz. Fraenkl overlevde de tyske leirene, og returnerte til Norge i august 1945. Han giftet seg, og ble boende i Norge livet ut. I 1965 ble han utnevnt til dosent ved Universitetet i Oslo, og i 1974 ble han professor i teatervitenskap ved samme institusjon.