De delene av Rentekammerets arkiv som er avlevert til Norge, omfatter i alt ca. 1500 hyllemeter og dekker tidsrommet 1499-1814. Arkivet består av tre hovedbestanddeler: kontorarkiver, regnskapsserier og Realistisk ordnet avdeling. Kontorarkivene består av deler av kammerkanselliets arkiv og de norske renteskriverkontorers arkiver og utgjør 160-170 hyllemeter, mens Realistisk ordnet avdeling består av materiale som er ordnet etter emne, og utgjør vel 100 hyllemeter. Regnskapsseriene består av de regnskaper som ble innsendt til revisjon i Rentekammeret både fra kammerets egne underliggende embeter og institusjoner og fra andre sivile og militære institusjoner. Regnskapene er den helt dominerende bestanddel av Rentekammerets arkiv i Riksarkivet med hensyn til omfang og utgjør noe over 1100 hyllemeter. Som ledd i den dansk-norske arkivavtale vil protokoller med rent norske saker i kammerkanselliet og protokoller i Bergverkskontoret/Bergverksdirektorieet bli overført til Danske Magasin i det norske riksarkivet. Kontorarkivene Kammerkanselliet Kammerkanselliets forestillinger med kongelig resolusjon ble i tiden 1660-1708 innført i deliberasjonsprotokoller og senere i relasjons- og resolusjonsprotokoller. De norske forestillinger og resolusjoner er fra 1720 innbundet i egne rekker. De alminneligekongebrevene ble innført i kopibøker som ble kalt ekspedisjonsprotokoller. Det ble ført særskilte kopibøker for bestallinger (utnevnelser av embetsmenn som var underlagt eller regnskapspliktige overfor Rentekammeret) og for kongeskjøter/salg av statens gods. Embetsutnevnelser som ble stadfestet i forbindelse med kongeskiftene i 1730, 1746 og 1766 er innført i konfirmasjonsbestallingsprotokoller. I forbindelse med disse kongeskiftene ble det også ført egne ekspedisjonsprotokoller for stadfestelse av privilegier og bevillinger. Opplysninger om kammerkollegiets møter og de ulike sakenes behandling og videre ekspedisjon finnes i ekstraktprotokoller (senere ekstraktmemorialpr