Arkivet inneholder opplysninger fra hele landet med unntak av Finnmark og allmenningene som ikke var matrikulert. Halvparten av arkivet består av ulike typer matrikuleringsprotokoller, dels etter distriktskommisjonene og dels etter Hovedmatrikuleringskommisjonen. Materialet i katalog 1253/13 er ikke registrert i Asta. Distriktskommisjonene valgte en normalgård som skulle være en gjennomsnittsgård i tinglaget. Gårdens herligheter og rettigheter ble vurdert og gitt et forholdstall. De andre gårdene ble sammenlignet med denne og gitt forholdstall alt etter om de kom bedre eller dårligere ut. I § 28 i 1818-loven var det gitt retningslinjer for vurderingen. Man skulle ta hensyn til forhold som jordvei, skog, seter og havnegang, vannfall, beliggenhet i forhold til fiskeri, jordsmonn, værlag, bruksrett i allmenning, utsæd, avling, husdyrhold etter forsvarlig drift og muligheter for avsetning av produktene. I distriktskommisjonenes forhandlingsprotokoller kunne arbeidetnedfelle seg i summariske referater. Enkelte kommisjoner kom imidlertid med inngående beskrivelser av forholdene på gårdene og kanskje også noen ord om bygda. Forholdstallene ble ført inn i distriktskommisjonenes sammenligningsprotokoller. Der var det ellers faste rubrikker for brukenes løpe- og matrikkelnummer, navn, skyld, eier eller brukers navn. I anmerkningsrubrikken til slutt kan man finne utfyllende opplysninger om gårdene. Det er gjerne der det er størst sjanse for å finne informasjon om rettigheter som fiske og seterbruk. Distriktskommisjonene har også etterlatt seg 2 m pakkesaker, stort sett bilag til forhandlingsprotokollene. Materialet ligger fogderivis og er ikke komplett. Hovedmatrikuleringskommisjonens oppgave var å komme fram til en pengetaksering og skyldsetting av eiendommene. Også denne gangen benyttet man seg av en målestokk-gård som betegnes prøvegård. Den skulle være en gjennomsnittsgård i tinglaget og ikke skille seg ut fra distriktskommisjonens normalgård. For hver prøvegård ble det satt opp et detaljert regnskap over inntekter og utgifter. De skulle takseres i penger etter verdien og avkastningen i et middels år med jevnt god drift. Deretter ble de andre gårdene taksert ut fra distriktskommisjonenes forholdstall. Hovedmatrikuleringsprotokollene har faste rubrikker bl.a. for eiendommenes navn, løpenummer, gammelt og nytt matrikkelnummer, eier/brukers navn. Distriktskommisjonens sammenligningstall er ført opp sammen med forslag til takst og ny skyld. Denne protokollrekken gir sjelden ytterligere opplysninger om gården. De originale matrikuleringsprotokollene etter distriktskommisjonene og hovedmatrikuleringskommisjonen utgjør til sammen 7 hyllemeter. Hovedmatrikuleringskommisjonens forhandlingsprotokoller (0,5 m) fungerte også som journal. Der kan man finne beskrivelser av prøvegårdene. Pakkesaker ordnet etter journalnummer inneholder bl.a. regnskapsskjemaene for prøvegårdene. Til dette finnes et ufullstendig kortregister. I en egen pakke er det materiale om husmannsplassers skyldsetning. Kommisjonen ble opphevet ved kgl.res. 6.5.1837. Det gjenstående arbeid gikk over til et trykningskontor. I arkivet finnes manuskriptet til den trykte matrikkelen og til den «kasserte matrikkel» trykt i 1836. Til tross for mange klager over skyldfordelingen ble matrikkelen satt i verk 29.12.1838 og trykt.