De delene av Rentekammerets arkiv som er avlevert til Norge, omfatter i alt ca. 1500 hyllemeter og dekker tidsrommet 1499-1814. Arkivet består av tre hovedbestanddeler: kontorarkiver, regnskapsserier og Realistisk ordnet avdeling. Kontorarkivene består av deler av kammerkanselliets arkiv og de norske renteskriverkontorers arkiver og utgjør 160-170 hyllemeter, mens Realistisk ordnet avdeling består av materiale som er ordnet etter emne, og utgjør vel 100 hyllemeter. Regnskapsseriene består av de regnskaper som ble innsendt til revisjon i Rentekammeret både fra kammerets egne underliggende embeter og institusjoner og fra andre sivile og militære institusjoner. Regnskapene er den helt dominerende bestanddel av Rentekammerets arkiv i Riksarkivet med hensyn til omfang og utgjør noe over 1100 hyllemeter. Som ledd i den dansk-norske arkivavtale vil protokoller med rent norske saker i kammerkanselliet og protokoller i Bergverkskontoret/Bergverksdirektorieet bli overført til Danske Magasin i det norske riksarkivet. Renteskriverkontorene Hovedprinsippet for inndelingen i renteskriverkontorer var geografiske kriterier. Det ble imidlertid også opprettet kontorer med ansvar for saksområder som gikk på tvers av de geografiske skillelinjer. De enkelte renteskriverkontorers arkiver består av protokollserier av kopibøker, journaler (fra 1740) og protokoller i tilknytning til regnskapsrevisjonen og av pakkeserier av innkomne brev/journalsaker og kongelige resolusjoner. I noen tilfeller kan det innenfor det enkelte kontor finnes egne serier for spesielle saksområder. Innkomne saker ble inntil 1740 arkivert kronologisk som innkomne brev og fra 1740 - da føring av journal ble innført - arkivert etter nummer som journalsaker. Journalen gir opplysning om de enkelte sakers behandling og arkivering. Dersom kontoret mottok flere brev om samme sak, fikk disse ulike journalnummer, men skulle med tilhørende saksdokumenter arkiveres samlet - uten at man derfor i alle tilfeller kan regne med