Fogdenes regnskaper ble fra slutten av 1600-tallet sendt direkte til Rentekammeret for revisjon - utenom stiftamtstuene.Fogderegnskapene er oppstilt som særskilt arkivrekke fra det tidspunkt de begynte å bli innsendt direkte. Regnskapsserien er oppstilt fogderivis og inkluderer fogderegnskaper for grevskapene Jarlsberg og Larvik og baroniet Rosendal, som utgjorde egne jurisdiksjoner, og Lyse kloster, som var et privat godskompleks. Serien begynner henholdsvis i 1678, 1691 og 1687 for de fogderier som tidligere hadde sendt inn sine regnskaper gjennom Akershus, Bergen og Trondheim stiftamtstuer og i 1691 for fogderiene i Nordland amt. For enkelte fogderiers vedkommende begynner serien allerede i 1660-årene, slik at man her går direkte fra lensregnskapene til fogderegnskapsserien. Dette gjelder grevskapene (Vestfold) og fogderiene i Telemark, Agder, Rogaland og Finnmark. Fogderegnskapsserien går fram til ca. 1810. Senere reviderte fogderegnskaper finnes i Revisjonsdepartementets arkiv. Fogderegnskapsmaterialet består av et hovedregnskap over inntekter og utgifter og en rekke vedlegg. Dette representerer et rikt historisk kildemateriale som gir opplysninger både om fogdenes mange oppgaver og om økonomiske og sosiale forhold, jordeiendomsforhold, rettsvesenet m.m. Matrikler med opplysninger om oppsittere, skyld og eierforhold finnes for en rekke år. Fogden hadde ansvaret for all oppebørsel av skatt (unntatt toll) og skulle føre tilsyn med all offentlig eiendom. I forbindelse med skatteoppkreving og skattefritak finnes forskjellige skattemanntall og oversikter over bl.a. sager og kverner, dragongårder og postgårder. Her finnes også opplysninger om forandringer i matrikkelen ved skyldsetning, f.eks. av nyrydningsplasser, og om avtak i skylda på grunn av flom eller ras. Fogderegnskapene inneholder også oversikter over offentlig og benefisert gods og over bygsels- og sakefallsinntekter. Skattelistene for skoskatten 1711 inneholder i mange tilfeller personnavn i tillegg