Samlingen inneholder overveiende originale manuskripter i vid forstand. Med manuskript mener vi her løselig en tekst i original eller kopi, som er håndskrevet eller maskinskrevet. Den inneholder som regel et innsamlet materiale, bearbeidet av en enkelt forfatter, gjerne i form av en beretning, fremstilling eller avhandling om ett eller flere bestemte emner, og forfatteren har ofte hatt til hensikt å publisere sitt verk. Flere av manuskriptene er da også trykt. Riksarkivets manuskripter står vilkårlig oppstilt etter de tradisjonelle formater folio, qvarto, octavo og sedecimo. Materialet er for størstedelen av privat proveniens. Men manuskriptene kan inneholde så vidt omfattende emner at de iallfall etter eldre oppfatning synes uegnet til å danne privatarkiver. Innholdet er så variert at det vanskelig lar seg karakterisere, men (kirke)historie, lokalhistorie, topografi, genealogi, personalia, heraldikk og jus er fyldig representerte emner. Som konkrete eksempler kan nevnes: folio, nr. 93-94 og 97-103, Rentekammerets norske bestallinger 1661-1814; nr. 104, opptegnelser og brev fra Conradine Dunker (trykt); nr. 105, M. Bærnholdts beretning om Kragerø; nr. 111-112, F. Schiørns oversikter over den norske kirkes embeter og prester; videre qvarto, nr. 39, "Confitur Buch", kokebok fra 1694; nr. 48, Niels Trosners dagbok ført på flåten 1710-1713 (trykt i utdrag); nr. 99-101, O. Ryghs manuskripter om norske prestekall og om geistlige i den katolske tid; nr. 105-106, D. Thraps dagbøker; nr. 123, F. Hagerups brev til F. Dahl; nr. 130, manuskript til C. Pavels' dagbøker (trykt i utdrag); endelig octavo, nr. 12, J. Aalls dagbøker. - Hele samlingen utgjør 14 hyllemeter. I en særstilling står den såkalte Langes embetskalender, opprettet av riksarkivar C.A. Lange. Kalenderen utgjorde tidligere en egen bestanddel av Riksarkivets samlinger. Den omfatter et seddelregister over embetsmenn, særlig før 1814, med sedlene kronologisk ordnet innenfor hvert embete. Etter sin form og sitt innhold står denne samling manuskriptene nær.