Samlingen inneholder avskrifter og tilsvarende materiale. Som navnet tilsier, dominerer avskriftene. Størstedelen av slike kopier skyldes Riksarkivets egne prosjekter. De skulle avhjelpe savnet av originalt arkivmateriale som angikk Norge, og som for størstedelen finnes i Danmark og Sverige. Kopier samlet på denne måten faller i tre bolker, alt etter hvor originalene hører hjemme. Det gjelder avskrifter fra henholdsvis Rigsarkivet i København, fra svenske arkivinstitusjoner og fra forskjellige arkiver. Men tilvekst blir nå plassert ved at man forlenger løpenummerrekken under III Avskrifter fra forskjellige arkiv, 4 Diverse, uansett hvor originalene foreligger. Dermed har man måttet bryte den opprinnelige inndelingen etter proveniens. Moderne kopieringsteknikker har begynt å prege bestanden, idet også fotokopier legges hit. Originalene omfatter tidsrommet fra 1520-årene og fremover. Riksarkivets egen avskriftvirksomhet pågikk for det meste i perioden ca. 1850-1945. Senere tilvekst er tillfeldig. Avskriftene av eller registrene til originalt materiale i Rigsarkivet i København omfatter særlig Danske Kanselli, bl.a. Norske registre og Norske tegnelser (kongebrev 1523-1714/1719, delvis trykt i Norske Rigs-Registranter og Norske kongebrev); norske saker i Supplikkprotokoller (1699-1734); videre Rentekammeret, særlig kongelige resolusjoner som gjelder Norge (1660-1719, 1724-1814); videre Høyesterett, Voteringsbøker (1700-1708), Innstevnte norske saker (1662-1699, 1777-1813), foruten diverse, særlig fra ovennevnte myndigheter, samt mindre grupper fra Kongehusets og rikets arkiv, Statskollegiet, Tyske Kanselli, Krigskollegiet, Generalkommissariatet, Admiralitetet, og Samlinger m.v. - Avskriftene av originalt materiale i svenske arkiver, spesielt Riksarkivet, Stockholm, omfatter for det meste korrespondanse ført mellom kong Carl Johan og stattholdere i Norge, Mörner, Sandels, Platen og Løvenskiold (1816-1856). - Hele samlingen utgjør ca. 15 hyllemeter.