Et kongelig privilegium for presteskapet fra 1661 grunnla den geistlige skifteretten. Når en prest døde, skulle prosten sammen med to andre prester holde skifte etter ham. Senere ble det fastslått at det også skulle holdes geistlig skifte etter klokkere og skoleholdere (for klokkere heller snart bare etter klokkere som hadde vært studenter). Også etter geistlige enker skulle det holdes geistlig skifte, men praksisen både med hensyn til dette og kanskje også med hensyn til skifte etter klokkere/skoleholdere, har sikkert vært ulik. Den geistlige skifteretten, som også omfattet et eget overformynderi, ble det slutt på i 1809. Serien tilsvarer serie IV Geistlig skifteforvaltning i Arkivkatalog 1979.