Ifølge lov 20. august 1842 om forbrytelser kunne barn ned til 10 år straffes for lovbrudd. Ved endringslov 6. juni 1896 nr. 2 ble den kriminelle lavalder hevet til 14 år. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller i lignende institusjoner dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble misbrukt eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem elle skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Til å administrere loven skulle der i hver kommune opprettes et vergeråd. Vergerådet kunne, foruten å sette barn bort til fosterforeldre, i barnehjem osv. frata foreldrene foreldremyndigheten og beskikke verge i stedet. Vergerådsloven av 1896, som trådde i kraft i 1900, endret ansvaret for forsømte barn fra sunnhetskommisjonen til vergerådene. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s 138, 149 Etter vedtak 1946 skulle vergerådet ligge under sosialkontoret fra 01.07.1946.