1863-1888

Herredsbeskrivelsene fra den forberedende komité i de enkelte herreder utgjør hovedtyngden av arkivet. Det dreier seg om protokoller av svært ulikt format. De fleste er håndskrevet, men noen er trykt. Serien er komplett. Komiteen skulle etter nødvendig befaring sette opp en beskrivelse av eiendommene og komme med forslag til fordeling av den daværende skylda. Fordi man brukte et detaljert skjema, er informasjonen mer enhetlig enn noen gang før. For første gang finner vi opplysninger om arealet på åker og eng. Årlig utsæd og avling av ulike slag er oppgitt. Det er informasjon om husdyrhold, havnegang, skog og annet brensel og tilgangen på fôrsurrogater. Vi får vite om gården var lett- eller tungbrukt, om den var alminnelig godt oppdyrket og hvordan det var med atkomst til steder der man kunne få avsetning på produktene. Også fiskeri og andre tilleggsherligheter er med. I tillegg kommer de vanlige matrikkelopplysningene: bruksnavn, navn på eier eller bruker, gammel og nyy skyld og matrikkel- og løpenummer. Mot slutten av 1860-årene var arbeidet i herredene stort sett avsluttet. Fogderikommisjonene gikk i gang med å befare en eller flere gårder som kunne passe som normalgård. Kommisjoner på amtsplan ble oppnevnt mellom 1869 og 1873. Hovedskylddelingskommisjonen ble utnevnt ved kongelig resolusjon 22.7.1872. Også denne måtte finne fram til representative målestokkgårder og gi dem en skjønnsmessig riktig takst. 20.5.1884 kom den endelige beslutningen om amtenes skyldfordeling. Deretter regnet man i Finansdepartementet ut skylda for hvert bruk, slik at landets samlede matrikkelskyld ble 500 000 skyldmark. Matrikkelen ble satt i kraft 29.5.1886 og trykt 1887-1892. Utenom herredsbeskrivelsene har matrikkelrevisjonen etterlatt omkring 4 hyllemeter arkivsaker. Det er forhandlingsprotokoller, kopibøker og journaler for fogderi- og amtskommisjoner og for Hovedskylddelingskommisjonen. Ellers finnes det bl.a. prøvegårdsprotokoller for Hovedskylddelingskommisjonen. Disse arkivene er ikke komplette. Noe av det materialet som mangler, er i arkivet etter Finansdepartementets Aktivkontor. 1886-matrikkelen gjelder fremdeles. Rundt århundreskiftet gikk man over til en mer moderne skattlegging etter inntekt og formue. Matrikkelskylda kom til å fungere som et rent eiendomsregister. Mellom 1904 og 1908 ble det trykt en ny versjon der 1886-matrikkelen ble ajourført bl.a. for å fange opp bruks- og kommunedelingene sist på 1800-tallet.

Klausulert (Informasjon om klausulert materiale) Fritt tilgjengelig (lesesalreglement ol.) (0 år)
Tilhører
Arkivinstitusjoner:
Arkiv:
RA-S-1530 - Matrikkelrevisjonen av 1863

Aktører

For spørsmål om denne arkivenheten vennligst ta kontakt med:

Andre
Publisert:
9. des. 2023