En vesentlig del av arkivmaterialet som ble avlevert fra Landbruksbanken var arkivsaker som var overtatt etter forgjengerne. Disse er skilt ut som egne arkiver. Både saksarkivene (D) og låneseriene (G) i Landbruksbankens arkiv er imidlertid dels påbegynt av bankens forløpere. Arkivet etter Landbruksbanken er på 81 hyllemeter. Arkivet inneholder styrereferater fra 1965 til 1996 (Aaa) og sakspapirer fra styremøter fra årene 1990-1999 (Aac). Styremøteprotokollene 1978-1995 (AAb) gir oversikt over lån bevilget av styret. For tidsrommet 1966-1988 finnes en del styrereferater fra avdelingene i Trondheim, Bergen og Tromsø (Ab). Det er videre årsmeldinger for årene 1966-1996 (Ac). Kopibøkene (B) dekker tidsrommet 1965-1994. Fra årene 1956-1989 et det også en del kopibøker fra bankens avdelinger i Trondheim, Bergen og Tromsø (Bb). Det er journaler (Cb) for tidsrommet 1962-1993. Journalregistrene (Ca) omfatter årene 1968-1975. Det er for tidsrommet 1965-1993 egne journaler over utbetalte pantelån (Cc). Det største saksarkivet (Da) som er ordnet etter nøkkel, har dokumenter fra 1903 til 1999, men mesteparten er fra årene 1966-1994. Det omhandler bankens administrasjon, økonomi, og personale samt lovverk og utlånspolitikk. Her er også materiale om prosjekter og søknader om tilskudd til leplanting og til utflytting. Et mindre saksarkiv fra tidsrommet 1928-1994 (Db) er ordnet etter emne. Emneinndelingen er foretatt ved ordningen i samsvar med teksten på mappene. Her er blant annet opplysninger om ¿Gullklausulsaken¿ fra 1960, noe eldre materiale vedrørende avdelingskontorene og noen esker med fylkesvis inndelt materiale om byggefristkontroll fra årene 1980-1985. Den sentrale delen av arkivet som belyser lånevirksomheten, er gruppert under G. Her er låneprotokoller/lånetakerregistre 1951-1987 (Ga). Ifølge Riksarkivarens kassasjonsvedtak av 6. januar 2000 (vedtaksnr. 586) som gjaldt lånesaker 1966-1999, skal 95 % av alle innfridde lånesaker fra denne perioden kasseres. Innfridde lånesøknader med sluttsiffer 00, 20, 40, 60 og 80 tas vare på og avleveres. (Hvis riktig sluttsiffer manglet på grunn av tidligere makulering, skulle det erstattes med nærmeste tilgjengelige høyere nummer). Av skattemessige årsaker skulle innfridde lånesaker bevares i 10 år. I serien Pantelån 1933-2001 (Gb) finnes innfridde pantelån inndelt kronologisk etter lånenummer. Alle innfridde lånesaker til og med 1965 er bevart. For tidsrommet1966-1999 er det i tråd med Riksarkivarens kassasjonsvedtak bevart et utvalg på 5%. Etter opprettelsen av Landbruksbanken i 1965 bærer arkivene preg av at de institusjonene som gikk inn i banken, fortsatte sin virksomhet hver for seg og med de samme menneskene. Man fortsatte gjerne samme rekke av for eksempel lånemapper som tidligere. Ved hovedkontoret var det en lånemappe per eiendom. Mappene som er arkivert etter løpende lånenummer, kan inneholde saker for ulike lånetyper. Lånemappene ligger samlet på gårds- og bruksnummer. Dermed kan det ligge mapper på flere lånetyper og opprettelsesår, for eksempel bolig- og driftsbygning, på samme eiendom. I serie Gc finnes det såkalte R-arkivet (restarkivet). Dette er fra årene 1978-1998. I en periode fikk man beskjed om å kassere alle lånesaker der det ikke hadde vært korrespondanse på 5 år. Fordi det viste seg at det var kassert mapper med løpende lån, måtte man opprette et R-arkiv. Dette er ordnet alfabetisk kommunevis etter gårdsnummer innenfor hvert av avdelingskontorene. Serie Gd består av panterklæringer og forsikringsattester 1934-1982 og serie Ge av obligasjoner 1937-1987. Serie Gf gjelder prioritetsvikelse og tvangsauksjon 1889-1986 og Gg innkjøpte panter 1936-1984. Serie Gh gir oversikt over lånesøknader for tidsrommet 1954-1984. Registrene er kronologisk inndelt etter søknadsdato. Se filarkiv for mer info.