Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 3. ordentlige og 2. overordentlige storting (det første overordentlige var i 1814) 1821 og 1822, som dekker valgperioden 1820–1823. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Dette stortinget var preget av flere viktige saker som førte til store konfrontasjoner. Kontroversielle saker som ble behandlet var adels-saken, gjeldsoppgjøret med Danmark og Bodø-saken. På dette stortinget ble også det norske flagget vedtatt, og den første grunnlovsendringen som ga rettighetsmenn i Finnmark stemmerett. Stortingets arbeid var preget av den Flor-Hoelske opposisjon, ledet an av P.P. Flor og Jacob Hoel, som var i konflikt med de mer regjeringsvennlige medlemmene på Stortinget, blant annet Christian Magnus Falsen, Ingelbrecht Knudssøn og Valentin Sibbern. Karl Johan truet også Stortingets selvstendighet, og på sommeren ble lystleieren på Etterstadsletta utenfor Christiania anlagt. Stortinget vedtok også riksrett mot to statsråder, grev Wedel og generalmajor Fasting.