Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 2. ordentlige storting 1818, som dekker valgperioden 1817–1820. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 3. ordentlige og 2. overordentlige storting (det første overordentlige var i 1814) 1821 og 1822, som dekker valgperioden 1820–1823. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Dette stortinget var preget av flere viktige saker som førte til store konfrontasjoner. Kontroversielle saker som ble behandlet var adels-saken, gjeldsoppgjøret med Danmark og Bodø-saken. På dette stortinget ble også det norske flagget vedtatt, og den første grunnlovsendringen som ga rettighetsmenn i Finnmark stemmerett. Stortingets arbeid var preget av den Flor-Hoelske opposisjon, ledet an av P.P. Flor og Jacob Hoel, som var i konflikt med de mer regjeringsvennlige medlemmene på Stortinget, blant annet Christian Magnus Falsen, Ingelbrecht Knudssøn og Valentin Sibbern. Karl Johan truet også Stortingets selvstendighet, og på sommeren ble lystleieren på Etterstadsletta utenfor Christiania anlagt. Stortinget vedtok også riksrett mot to statsråder, grev Wedel og generalmajor Fasting.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 4. ordentlige storting 1824, som dekker valgperioden 1823–1826. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Stortinget i 1824 er kanskje mest kjent for avvisningen av Carl Johans grunnlovsforslag. 17. mai 1824 leverte konstitusjonskomiteen, ledet av Christian Krohg, en innstilling som avviste alle forslagene Carl Johan hadde levert på det foregående stortinget i 1821. Det viktigste blant dem var hans ønske om absolutt veto i alle lovsaker. Heller ingen andre grunnlovsforslag ble vedtatt, og Stortinget befestet sin posisjon i forhold til den utøvende makt. Dette var innledningen til det vi refererer til som «grunnlovskonservatismen» på Stortinget, hvor alle Carl Johans forsøk på å forskyve maktbalansen ble avvist i årene som skulle komme. Blant fremtredende representanter på dette stortinget var grev Herman Wedel Jarlsberg, som hadde forlatt sin stilling som statsråd, og derfor kunne møte som representant for første gang siden 1814. Georg Sverdrup var representant for siste gang. Christian Krohg, leder av konstitusjonskomiteen, er også et navn å merke seg, sammen med Valentin Sibbern. Av opposisjonspartiet fra det forrige stortinget var flere falt fra, men P.P. Flor fra Drammen ble valgt. Imidlertid ble valget i Drammen til slutt underkjent etter en valgskandale, da det ble avslørt at noen av valgmennene hadde stemt på seg selv, og heller ikke Flor fikk møte.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 5. ordentlige og 3. overordentlige storting 1827 og 1828, som dekker valgperioden 1826–1829. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Stortinget i 1827 var preget av mistillit mellom Stortinget og kong Carl Johan. Årsaken var kongen og regjeringens utstrakte bruk av provisoriske anordninger, som Stortinget mente ble innført i strid med Stortingets vilje. Harmonien mellom konge og storting ble heller ikke bedret etter at Carl Johan nedla regelrett forbud mot feiring av 17. mai. Sesjonen ble avsluttet i august samtidig som Odelstinget vedtok riksrett mot statsråd Jonas Collett. Collett ble senere frifunnet. Av saker som ble behandlet på Stortinget i 1827 kan vi nevne den nye Allmueskoleloven. Stortinget forkastet på nytt grunnlovsforslagene fra Carl Johan, blant annet om absolutt veto for kongen. På det overordentlige storting som ble åpnet i april 1828 var det flere saker som ble behandlet. Av disse var de viktigste den kongelige proposisjonen til en Ansvarlighetslov, og Valglov.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 6. ordentlige storting 1830 som dekker valgperioden 1829–1832. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Dette stortinget var preget av etterdønningene etter det såkalte Torgslaget på 17. mai i 1829, da soldater angrep byborgere i Christiania. Av andre saker var det flere saker som omhandlet de kongelige, med fødsler, kroningen av dronningen og det nye slottet, samt skadeoppgjøret etter krigen i 1814 i Smaalenene amt. Stortinget behandlet også noen omfattende lovsaker, blant annet vedr. kjøpstedenes handelsprivilegier og næringsveiene, håndverksdriften (om endringer og avskaffelse av laugsvesenet), den nye matrikkelens anvendelse på skatteinnkrevingen, og verneplikten og sesjonsvesenet. Arkivet inneholder også omfattende dokumentasjon fra behandlingen av budsjettet og statsregnskapet, innkreving av sportler, tolltariffen og tollvesenet, og en rekke bilag vedr. pensjonslistene (80 saker). En viktig avgjørelse på dette stortinget var vedtaket som økte antall representanter og endret representasjonsfordelingen mellom byene og amtene (fylkene). Fra og med det neste stortingsvalget kunne det velges inntil fire representanter fra det enkelte amt, i motsetning til tidligere tre representanter. Dette vedtaket endret maktforholdet på det neste Stortinget radikalt, da det for første gang ble valgt flere gårdbrukere enn embetsmenn som representanter.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 7. ordentlige storting 1833 som dekker valgperioden 1832–1835. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 8. ordentlige storting 1836 som dekker valgperioden 1832–1835, samt det 5. overordentlige storting. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 9. ordentlige storting 1839 som dekker valgperioden 1838–1841. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 10. ordentlige storting 1842 som dekker valgperioden 1841–1844. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 11. ordentlige storting 1845 som dekker valgperioden 1841–1844. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 12. ordentlige storting 1848 som dekker valgperioden 1847–1850. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 13. ordentlige storting 1851 som dekker valgperioden 1850–1853. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 14. ordentlige storting 1854 som dekker valgperioden 1853–1856. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 15. ordentlige og 6. overordentlige storting 1857 og 1858, som dekker valgperioden 1856–1859. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 16. ordentlige storting 1859/60 som dekker valgperioden 1859–1862. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 17. ordentlige og 7. overordentlige storting 1862/63 og 1864, som dekker valgperioden 1862–1865. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 18. ordentlige storting 1865/66 som dekker valgperioden 1865–1868. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 19. ordentlige storting 1868/69 som dekker valgperioden 1868–1870. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 20., 21. og 22. ordentlige storting 1871, 1872 og 1873, som dekker valgperioden 1870–1873. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Regjeringsforslaget om årlig storting ble vedtatt i 1869, og dette arkivet dokumenterer således den første valgperioden med årlige storting. Det var 111 representanter i denne perioden, og det ble avgitt 36 647 stemmer ved valget. Arkivet består i hovedsak av innstillinger fra de ulike komiteene. Den viktigste enkeltsaken i perioden var debatten rundt en grunnlovsendring om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Stortinget vedtok grunnlovsendringen første gang i 1871. Regjeringen innstilte på sanksjonsnektelse, og kongen nedla veto mot grunnlovsendringen. Dette innledet en bitter strid mellom regjering og storting. Stortinget vedtok grunnlovsendringen på nytt i 1874, 1877 og 1880. Holdningen blant flertallet i Stortinget var at kongen kun hadde utsettende veto i grunnlovssaker som i vanlige lovsaker, og da sanksjon ble nektet fjerde gang, stilte Stortinget regjeringen for riksrett. Etter Riksretten i 1883-1884, der statsminister Selmer og flere av hans statsråder ble fradømt sine embeter, dannet Johan Sverdrup den første parlamentariske regjeringen i Norge, altså den første regjeringen med flertallsstøtte i Stortinget. Les mer om Riksretten her: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/riksrett/riksrettssaken-mot-selmer-i-1884/ I 1871 døde dronning Louise, og 1872 døde kong Karl 15. Kong Oscar 2. ble kronet i Trondhjem 1873. Hans regjeringstid ble preget av kraftige politiske kamper og hans forsøk på å forhindre grunnlovsendringen om statsrådenes adgang til Stortinget. I arkivet finnes flere skriv vedrørende de kongelige dødsfallene og den påfølgende kroningen. I dette arkivet finner vi også underskriftskampanjer fra de bondevennlige foreninger vedrørende umiddelbare valg, og flere forslag om å anskaffe ett voteringsapparat. Andre viktige saker er utbygging av jernbane og veinett, og bidrag til dampskipsfarten.