Tuv Sanitetsforening var en lokalforening av Norske Kvinners Sanitetsforening. Arkivmaterialet er fra tidligere leder Magny Edvarda Andreassen. Tuv Sanitetsforening drev aktivt arbeid med å skaffe penger for kampen mot kreft, revmatisme osv. I 1985 hadde foreningen 31 medlemmer.

Østre Kvæfjord Sanitetsforening var frem til 1944 en del av Kvæfjord Sanitetsforening. På generalforsamlingen samme år ble det bestemt at Østre Godfjord Sanitetsforening skulle melde seg ut av Kvæfjord Sanitetsforening. Foreningen arbeidet aktivt for et bedre helsetilbud for kvinner og lokalmiljøet frem til den ble nedlagt i år 2000. Godfjorden er en fjord vest på Hinnøya. Fjorden var tidligere en del av Kvæfjord kommune i Troms, men ble overført til Sortland kommune 1. januar 2000.

Bodø Sanitetsforening ble stiftet i 1896.

Fauske sanitetsforening ble startet i 1910.

Brønnøy Sanitetsforening ble stiftet 2. februar 1909 av fru Gudny Qvale (formann), fru Nana Ottesen, fru Olga Johansson, fru Mina Nilsen, frk. A. Kjær, frk. Gudrun Sellæg (kasserer) og fru Lulli Neergaard (viceformann). I tiden 1910-1924 var Tilrem og Brønnøy Sanitetsforening sammenslåtte. Det er få referater fra møtene i den første tiden og få medlemmer de første årene, da nesten alle var fra handels- og embetsstanden. Fra 1911 ønsket foreningen å øke medlemstallet og startet med å holde møtene i forsamlingshuset istedet for i hjemmene, for å endre dette. Den ble tilsluttet Nordland krets i 1912 og hadde som formål å hjelpe fattige og pleie de syke, spesielt de som var utsatt for smittsomme sykdommer, slik som tuberkulose. I 1913 ble foreningens første sykesøster ansatt; søster Mathilde Skaaren. I januar 1915 ble foreningens sykestue tatt i bruk. Som en prøveordning ble det leid to værelser og kjøkken i huset hos Tora Jacobsen. Behovet for større areal medførte at foreningen i 1917 kjøpte Klingenberg huset som skulle bli den nye sykestuen. I 1919 ble det stiftet to sanitetsforeninger i Brønnøy. Det var Nordhus Sanitetsforening og Torgnes lokale Sanitetsforening, som begge ønsket å stå som underforening av Brønnøy Sanitetsforening. I 1925 ble det gjort navnebytte fra Brønnøy Sanitetsforening til Brønnøysund Sanitetsforening, som følge av at Brønnøysund var blitt ladested i 1923 og utskilt fra Brønnøy kommune, men det endret ikke foreningens virkeområde. Foreningen hadde samlet regnskap fram til 1925. Fra 1926 ble regnskapet delt inn i Sykestuens regnskap og Sanitetsforeningens regnskap. Den 17. mars 1932 ble Brønnøysund Sanitetsforening Ungdomsforening - senere kalt Ungesaniteten - stiftet. I 1983 ble "ungesaniteten" og "gamlesaniteten" sammenslåtte. (se aktøren Brønnøysund Sanitetsforening - Ungesaniteten). I 1978 ble Sykestuen fraflyttet og nedlagt, da kommunen overtok denne oppgaven og fikk bygd et stort sykehjem. Etter nødvendige ombygging og oppussing åpnet Sanitetsforeningen et eldresenter i Sykestua-bygget. Den 27.nov. 1990 ble stiftelsen Kløverenga Eldreboliger stiftet. Styret i stiftelsen var: Dagfinn Johansen, Leif Slotvik og Edel M. Skille. Som varamenn: Torbjørg Haraldsen, Harald Amundsen og Kari Jørgensen. Formålet var utleie av boliger til eldre. Det ble bygget seks leiligheter i Sannas vei 2 og fire leiligheter i Innervn. 38 i Brønnøysund ("Kløveråsen I" og "Kløveråsen II") i 1991 og 1994. Brønnøysund Sanitetsforening hjalp til der det var behov - fra sykepleie, sykestue og senere eldresenter, hjelp til fattige og syke, forebyggende helsearbeid - som kosttilskudd til skolebarn, legeundersøkelse og tannpleie i skolene, støtte unges fritidsaktiviteter og speiderbevegelsen, eldre, døve, og andre landsomfattende organisasjoner og stiftelser. Selv som lokalforening deler Brønnøysund Sanitetsforening hovedforeningen Norske Kvinners Sanitetsforeningens formål: å mobilisere til frivillig innsats for et bedre og tryggere samfunn, ved å engasjere seg for årvåkent innenfor: helse- og sosialområdet, miljøberedskap, krise- og katastrofeberedskap.

Sunnan sanitetsforening ble stiftet i 1958. Det var de to arbeidslagene Fjell og Valnes som tidligere hadde vært medlemmer av Straumen sanitetsforening som trakk seg ut og stiftet sin egen forening sammen med medlemmer av det nedlagte arbeidslaget Valnesvatn. Det var de lange avstander som gjorde at de startet sin egen forening. På høyden hadde Sunnan sanitetsforening rundt 60 medlemmer, men allerede i 1961 startet en nedgang i medlemsmassen. Foreningen var veldig aktiv og var blant annet med på å lage Straumbo eldresenter i Saltstraumen. I 2002 ble avdelingen nedlagt hovedsaklig på bkgrunn i en sviktende medlemsmasse.

Sulitjelma sanitetsforening (Sulitjelma avdeling av Norske Kvinders Sanitetsforening) ble stiftet 6. april 1910 og fru Johanna Holmsen ble foreningens første formann. Medlemskontigenten ble satt til kr 0,50 pr. år. Menn kunne tegne seg som passive medlemmer mot en årskontigent på kr. 1,00. Medlemstallet var 160. I protokollen heter det at "foreningens opgaver skal være at arbeide for sykepleien og kampen mot tuberkulose". I april 1911 ble en underavdeling stiftet på Jacobsbakken med 10 medlemmer. Foruten å hjelpe de tuberkuløse og deres familier, prøvde man å hjelpe andre syke og nødstilte, også folk utenom Sulitjelma. Det ble gitt støtte til en ung pike til utdanning i Oslo som barnepleierske i 1913 på foreningens regning. Tre år senere ble også en sanitetssøster utdannet. I 1929 gikk Sulitjelma sanitetsforening inn for å reise et folkebad og de fikk overta "Verkets" gamle fjøs. Også interessen for barn var stor. I oktober 1926 ble skolebarnundersøkelsen satt i gang. Det ble delt ut jerntabeletter, tran, tannbørster og annet. I 1936 ble det bestemt at ungpikeklubben "Maiblomstens" midler skulle brukes til opprettelse av kontrollstasjon for spedbarn, men pga krigen, ble dette ikke gjort før 1944. Bistand under krigen. Det ble jobbet hard for å bistå de norske soldatene med votter, lester, forsvinningsdrakter, forbindingssaker, sengetøy håndklær m.m. under krigen. I etterkrigstiden ble det ansatt husmorikar, gitt husmorferier, holdt foredrag, kurser og innsamlinger. Sykestua fikk radio til alle sykerommene. Det ble opprettet lekeplasser for barn, av underavd. "Kløverkvelds", stiftet i 1958. Foreningen startet barnepark i 1964, som ble drevet fram til 1988. 1970-80 årene var roligere. Mange flyttet og gikk dermed ut av foreninga. I 1980-og 90-årene ble mye brukt på vedlikehold av fagforeningshuset. Liten forening med bare 12-15 aktive medlemmer. Sykestya ble nedlagt. 2000-2010 liten oppslutning, men bidratt mye til skolemusikken, ungdomsklubben, lekeplass, høytaleranlegg og puter til kirka, samt lydøre til barnehagen. Gitt bidrag til Sagatun og dens pasienter med i alt kr. 40.000. Til sentrale oppgaver/fond bevilget kr. 44.500. I 2005 ble sanitetshuset solgt for 50.000 kr og foreningen lå i dvale i tre år. Rekruttering av nye medlemmer har vært vanskelig, da mange flytter og mange av oppgavene nå er overført til kommunale etater. Men foreningen er fortsatt i drift i 2019, om enn med lav tilslutning.