I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff Høyere allmennskoler er en betegnelse på skoler som bestod av både middelskole (realskole fra 1935) og gymnas. Høyere allmennskoler ble opprettet som følge av lov i 1869, men bygger på eldre tradisjoner. De var for det meste kommunale, men kunne også være statlige. I 1964 skilte realskolen og gymnaset lag. Kilde: wikipedia.org

Teknisk aftenskole var en skoletype innen fagopplæring som oppstod fra 1870-årene av. Ved yrkesskoleloven av 1940 ble skolene en del av den organiserte yrkesopplæringen innen håndverks- og industrifag. De tekniske aftenskolene skiftet da navn til lærlingskole. De tekniske aftenskolene var beregnet på lærlinger som var i arbeid i et verksted eller bedrift på dagtid, og undervisningen foregikk derfor på kveldstid. De tekniske aftenskolene var i flere tiår en viktig del av den organiserte fagopplæringen i Norge, som alltid har vært basert på et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Kilde: wikipedia.org

Tankene om å tilby undervisning ut over den obligatoriske i allmueskolen var til stede alt i skolelova av 1827, men framhaldsskolen ble først lovfestet ved innføring av landsskoleloven i 1889. Kommunestyret kunne nå opprette framhaldsskoler for elever mellom 14 og 18 år. I 1946 kom loven om framhaldsskoler. Framhaldsskolene skulle styres av skolestyret med skoledirektøren som et overtilsyn. Skolestyret skulle også velge en egen nemnd til å føre tilsynet med framhaldsskolene. Den ble kalt for framhaldsskolenemnda eller tilsynsnemnda for framhaldsskolen. Utgiftene til framhaldsskolen ble lagt ut av statskassen, kommunekassen, og for landet, også av fylkeskassen. Framhaldsskolen ble erstattet av treårig ungdomsskole på slutten av 1960-tallet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 116f

I 1809 ble Det kongelige selskap for Norges Vel stiftet. Det gikk straks i gang med å opprette sogneselskaper som skulle arbeide for opplysning og sedelighet, og bl.a. danne utlånsbiblioteker. Det ble også organisert større allmuebiblioteker. I 1837 var det registrert 185 boksamlinger i Norge. Fra 1830-40 årene begynte staten å gi tilskudd til bibliotekene. Dette gjaldt særlig kommunale biblioteker hvor kommunestyret var bibliotekets styre. Til 1886 var også presten medlem av boksamlingsstyrene. Framveksten av folke- og skoleboksamlinger gikk jevnt til omkring 1920, da stanset utviklingen pga. økonomiske vansker i kommunene. Da den første bibliotekloven ble vedtatt i 1935 bar den preg av dette. Den var forsiktig med å komme med nye og dyre pålegg. Loven var en rammelov som gav bestemmelser om statstilskudd til folke- og skoleboksamlinger som fylte visse betingelser. Folkebiblioteket måtte eies av en kommune, utlånet skulle være gratis og det skulle være tilsatt bibliotekar. Normalt skulle det bare gis tilskudd til en boksamling i hver kommune. Bibliotekloven av 1935 ble avløst av en ny biblioteklov i 1949. Denne loven var vedtatt i 1947. Denne loven gjorde det for første gang obligatorisk for alle kommuner å ha en folkeboksamling. 1947-loven ble stående til 1972 da den ble avløst av bibliotekloven av 1971. denne loven hjemlet at kulturstyret kunne fungere som bibliotekstyre.

Ungdomsnemnd ble opprettet fra slutten av 1930-årene for å støtte ungdomsorganisasjoner og arbeidet for uorganisert ungdom. Der det ikke var slike nemnder, lå disse oppgavene til barnevernsnemnda. Fra 1970- årene ble ungdoms- og idrettsutvalgene de fleste steder ikke oppnevnt, oppgavene ble lagt til istedet til nyopprettede kulturstyrer.

De første kommunale arbeidsformidlingskontorene ble opprettet i de største byene omkring århundreskiftet. Virksomheten ved de kommunale arbeidskontorene ble regulert ved arbeidsformidlingsloven av 1906. Lov av 24.juni 1938 nr 8 om arbeidsledighetstrygd opprettet arbeidsledighetsnemnder i alle kommuner. Nemndas viktigste oppgave var å fremme sysselsettingen i kommunen. Ifølge Sysselsettingsloven av 1947 skulle hver kommune ha en arbeidsnemnd (tidligere arbeidsledighetsnemnd) som i samarbeid med Arbeidsdirektoratet og fylkesarbeidsnemnda skulle arbeide for jevn og tilstrekkelig sysselsetting i kommunen. Nemnda skulle ha tilsynet med arbeidsformidling og yrkesveiledning, dersom ikke egen tilsynsnemnd tok seg av disse oppgavene. Dessuten overtok nemnda de oppgaver som loven om arbeidsledighetstrygd hadde lagt til arbeidsledighetsnemnda. Endringslov 2. juni 1960 bestemte at staten skulle organisere offentlig arbeidsformidling og yrkesrettledning. Departementet opprettet distriktskontorer og fastsatte hvordan formidlingstjenesten skulle organiseres i de enkelte kommuner og i distriktet. For hvert arbeidsformidlingsdistrikt skulle det opprettes en arbeids- og tiltaksnemnd. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Fattigloven av 1845 var fundamentet for fattigvesene. I 1863 og 1900 kom det nye fattiglover som avløste den eldre lovgivning. Bestemmelsene i fattigloven av 1900 ble med relativt få endringer stående til lov om sosial omsorg kom i 1964. 1845-loven var den første fattigloven som gjaldt hele landet. Her heter det at fattigkommisjonen i kjøpstedene skulle bestå av en magistratsperson som ordfører, sognepresten og så mange personer som kommunestyret bestemte. I fattigloven av 1900 kom politimesteren også med i utvalgets ledelse. Andre og senere navn på fattigkommisjonen har vært: fattigstyret, forsorgstyret og sosialstyret. Kommisjonens viktigste oppgaver var å sette opp budsjett, bestemme hvilke personer som skulle understøttes ogi hvilken form penger/ aturalia/ legd/ o.a.) og se til at fattede vedtak ble satt ut i live. I byene kunne kommisjonen dele sitt distrikt opp i så mange roder som de anså nødvendig. Allerede i medhold av 1845-loven kunne det i byene tilsettes personale, dvs. kasserer. I 1863 ble det også åpnet for å tilsette lønnet ordfører for fattigkassen i byene. Fattigkommisjonen kunne lenge utligne en egen fattigskatt for å finansiere sin virksomhet. Fattigloven av 1863 inskjerpet de kriterier som var nedfelt i 1845 loven for hvem som kunne få understøttelse. Fattigloven av 1845-loven gav klare retningslinjer for føring av protokollserier o.l.

Avtale mellom vannkraftselskapet Saudefaldene og det amerikanske industriselskapet EFP - Electric Furnace Products ble inngått i 1914.

I påvente av at alderstrygden skulle bli lovfestet opprettet mange kommuner egne alderstrygdordninger. Disse trygdeordningene ble ledet av et trygdestyre oppnevnt av kommunestyret. I forbindelse med innføringen av alderstrygdloven i 1936 kom det pålegg om at den enkelte kommune skulle opprette en alderstrygdnemnd hvor trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Trygdenemnda skulle lede administrasjonen av alderstrygden i kommunen og føre tilsyn med trygden. I 1946 ble det også bestemt at denne alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Etter alderstrygdloven overtok staten mer og mer av alt som hadde med trygdestell å gjøre.

Før Lov om alderstrygd 16. juli 1936, ble det ofte opprettet egne alderstrygdnemnder i kommunene. Administrasjonen ble vanligvis lagt under trygdestyret oppnevt av kommunestyret. Staten ga ikke støtte til de kommunale trygdeordningene, og utgiftene måtte hvert år bevilges av kommunestyret. Alderstrygdloven fastsatte at det skulle opprettes en alderstrygdnemnd i hver kommune, der trygdestyret oppnevnte formann og kommunestyret deøvrige medlemmene. Kommunestyret kunne vedta at det skulle tilsettes forretningsfører. Trygdestyret skulle lede administrasjonen av alderstrygd i kommunen og føre tilsyn med trygden. Trygdenemnda sine avgjørelser kunne ankes inn for trygdestyret. Alderstrygdlova av 1957 bestemte at Rikstrydeverket skulle være sentralstyre for alderstrygden. Barnetrygdloven av 1946 bestemte at alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Se også trygdenemnd Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 161

1921-lovene gav adgang til å opprette faste eller midlertidige utvalg, styrer og komiteer for å ivareta oppgaver som lå under kommunestyret. Dette kunne være utvalg av ulik art: 17.mai komité, bygdeboknemnd, arkivnemnd, byggekomiteer, jubileumskomiteer, komiteer for å utrede særskilte spørsmål. Utvalgene skulle føre bok over forhandlingene og sende utskrift til kommunestyret. Siden de fungerte etter fullmakt fra og på vegne av kommunestyret, er protokoller, korrespondanse og annet arkivmateriale fra slike utvalg en del av kommunestyrets arkiv. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 37. Universitetsforlaget, 1987.

1921-lovene gav adgang til å opprette faste eller midlertidige utvalg, styrer og komiteer for å ivareta oppgaver som lå under kommunestyret. Dette kunne være utvalg av ulik art: 17.mai komité, bygdeboknemnd, arkivnemnd, byggekomiteer, jubileumskomiteer, komiteer for å utrede særskilte spørsmål. Utvalgene skulle føre bok over forhandlingene og sende utskrift til kommunestyret. Siden de fungerte etter fullmakt fra og på vegne av kommunestyret, er protokoller, korrespondanse og annet arkivmateriale fra slike utvalg en del av kommunestyrets arkiv. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 37. Universitetsforlaget, 1987.

Det forebyggende arbeidet og kontrollen med helse- og sikkerhetsforholdene i fabrikkeneble fast organisert ved fabrikktilsynsloven av 1892. Loven omfattet enhver fabrikkmessig virksomhet som regelmessig sysselsatte et større eller mindre antall arbeidere, samt bergverk, gruvedrift o.l. For Sauda kommune finnes det kun materiale fra det stedlige fabrikktilsyn for årene 1893-1899