Arkivet består av møtebøker og fiskermanntall

Arkivet består av journaler og fiskermanntall

Arkivet omfatter fiskermanntall. Oppbevares av Vefsn kommune.

Arkivet omfatter to møtebøker, fiskermanntall samt korrespondanse. Oppbevares av Vefsn kommune.

Møtebøker, oppnevnelser i fiskerinemnda, fiskermanntall, fiskerpensjon, referatsaker, kommuneplaner, tapte redskaper, konsesjoner, akvakultur og oppdrett, driftstilskudd, budsjett, m.m.

Foruten vanlige serier i trygdearkiv inneholder arkivet også fiskermanntall 1936-1970. En arkivtilvekst fra 2004 er ennå ikke ordnet.

Fiskermanntall, søknader og tilskudd, Statens fiskarbank fartøyvis, lineegningssentraler, ervervsløyve, havneplaner, saksarkiv, merkeregister seismiske undersøkelser, felling av sel, tapte redskaper, nybygg m.m.

Møtebøker/forhandlingsprptokoller for styret, møtebøker for tilsettingsrådet, kopibøker, brevjournaler, journalføring barnebidrag, korrespondanse, styresaker, emneordna arkiv, personmapper, skademeldinger, yrkesskader, frivillig yrkesskadetrygd, inn- og utmeldelsesprotokoll, bedriftsregisterprotokoll, faratsbøker, fiskermanntall, arbeidsgiverprotokoller, årsregnskap, halvårsregnskap, kassasammendrag, hovedbøker, kassabøker, kontobøker, statusbøker, balansebøker, årshistorikk pensjoner, utbetalinger, restansebøker, inventarprotokoller, utpantingsprotokoller, revisjonsprotokoller.

Møtebøker, postjournaler, postlister, styresaker, administrativt arkiv, administrativ korrespondanse, fellesutvalg for rådgivende leger i Bergen og omland, personmapper, gamle medlemskort syketrygd, medlemskort syketrygde, pensjonskort, personkort, oppsamlingskort, premiebøker, premieregningsjournaler, registerbøker, inventarprotokoller, fiskermanntall, pensjonstrygdenfor skogsarbeidere, arbeidsgiverprotokoller, årsregnskap, årsoppgjør, kassasammendrag, hovedbøker, kassabøker, kontobøker, arbeidsgiveravgift, pensjonsjournal, statusbøker, restansebøker, revisjonsrapporter.

Arkivet etter Fiskerikontoret i Flekkefjord ble avlevert 01.02.2023 fra Fiskeridirektoratet (ref. 2022/13078-12). Arkivet ble ordnet av Stiftelsen Asta i 2022 på oppdrag fra Fiskeridirektoratet. Det inneholder journaler, nøkkelordnet saks- og korrespondansearkiv og fiskermanntall. Arkivets ytterår er 1946 til 2002, men hovedvekten av materialet strekker seg fra 1970- til 1990-tallet.

Arkivmaterialet består av to serier med henholdsvis fiskeri- og sjømannsskadesaker inntil 1939 og med to serier med røntgenbilder som av praktiske grunner før avlevering er blitt utskilt fra enkeltsaker i disse to seriene. Foruten materiale fra perioden 1912-1955, er også materiale vedrørende fiskerforsikring som i perioden 1909-1916 ble skapt ved Skadeavdelingen (1896-1918), overført til dette arkivet. På den annen side er noe materiale med "fiskermanntall" fra 1930-årene fram til 1955 som trolig er blitt skapt ved Kontoret for sjømanns- og fiskeriforsikring, blitt samordnet med nyere fiskermanntallsmateriale. Dette inngår nå i materiale som er blitt avlevert som del av arkivet etter "Nye uførhetsavdeling"s 2. yrkesskadekontor 1972-1991 (arkiv S-4629). For nærmere presentasjon av det materialet vises det til omtalen av dette kontorets arkiv. I forbindelse med avlevering av deler av seriene med fiskeriskadesakene og sjømannsskadesakene i 1991 ble det ved Rikstrygdeverkets arkivtjeneste utarbeidet et notat for hver av disse to trygdene og de aktuelle arkivseriene der det gjøres nøyere rede for både ulykkestrygdene og for arkivmaterialet. Dette kan være til nytte for brukere av materialet. Notatenes tekst er derfor tatt inn som vedlegg til denne innledningen. Det er imidlertid ikke nødvendig å lese disse notatene for å kunne finne fram i arkivlistene.

Forløperen for rettledningstjenesten var oppretting av kommunale fiskerinemnder etter lov av 25.6.1948. Rettledningstjenesten ble etablert ved lov av 11.6.1971, men med delt administrativt og økonomisk ansvar mellom kommune, fylkeskommune og staten. I de fylker hvor det var fiskeristyre (jf. Lov nr. 56 av 11.juni 1971 om rettledningstjenesten) kunne det opprettes fiskerikontor. Dette ble ledet av en statstjenestemann med tittel fiskerisjef. Fiskerisjefen representerte Fiskeridepartementet og den sentrale rettledningstjenesten og var fiskeristyrets sekretær. Pr. 1976 var det fiskerisjefer i Finnmark, Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og fjordane, Hordaland og Rogaland. Fylkene på Skagerakkysten og Trøndelagsfylkene hadde felles fiskeristyre og sjef. Kilde: Forvaltningsdatabasen. Fiskerisjefen i Nordland later til å ha blitt omorganisert til regionkontor i 1998. Enkelte utskilte serier har derfor vært vanskelig å plassere, da perioden på materialet strekker seg fra Fiskerisjefen og over i perioden for Fiskeridirektoratet Region Nordland. Se også arkivet etter Fiskeridirektoratet, Region Nordland for tilhørende materiale (gjelder særlig oppdrett/konsesjon, hvor mye av materialet er overført til Fiskeridirektoratet, Region Nordland pga. overlapp i periode). Disse to arkivene må derfor ses i sammenheng med hverandre. Arkivet inneholder møtebøker for fiskerinemnder fra 1936, fiskeristyret fra 1975, sakarkiv fra 1912 samt fiskermanntall, merkeregister, stedsbetingede industriarkiv og søknader til finansiering av industriprosjekter, oppdrett og konsesjoner, og arkivserie vedrørende Trænabankprosjektet. Sakarkivet følger Fiskeridirektoratets arkivnøkler fra 1971 - 2001. Det er derimot ikke et én-til-én-forhold mellom nøkkel og periode, og noen koder finnes ikke i noen av nøklene som er benyttet. Se nærmere forklaring i seriebeskrivelsen til serie Dh. Arkivnøkkelen ligger i serie Z. Arkivet må ses i sammenheng med arkivene etter fiskeridirektoratets kontrollverk Nordland (A-2027) og Oppsynssjefen ved lofotfiske (A-6224). Arkivbegrensning og kassasjon: Materialet er bevarings- og kassasjonsvurdert etter Statens fellesregler for bevaring og kassasjon og bevarings- og kassasjonsvedtak for Fiskeridirektoratet fra 14.10.2019, vedtak nr. 1224

Før Lov om alderstrygd 16. juli 1936 ble det ofte opprettet egne alderstrygdenemnder av egne kommunale alderstrygdeordninger. Administrasjonen ble vanligvis lagt under trygdestyret som var oppnevnt av kommunestyret. Staten ga ikke støtte til de kommunale trygdeordningene, og utgiftene måtte hvert år bevilges av kommunestyret. Alderstrygdloven slo fast at det skulle opprettes en alderstrygdenemnd i hver kommune, der trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Kommunestyret kunne vedta at det skulle ansettes en lønnet forretningsfører. Trygdestyret skulle lede administrasjonen av alderstrygd i kommunen og føre tilsyn med trygden. Trygdenemnda sine avgjørelser kunne ankes inn for trygdestyret. Alderstrygdloven av 1957 bestemte av Rikstrygdeverket skulle være sentralstyre for alderstrygden. Barnetrygdeloven av 1946 bestemte at alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. De eldste trygdearkivene går tilbake til 1895, da ble ulykkesforsikring for arbeidere opprettet ved ulykkesforsikringsloven av 1894. Dette er arkivene etter Riksforsikringsanstaltens lokale tilsynsmenn. Tilsynsmennene førte journal og kopibok i tillegg til regnskap over inn- og utbetalinger. Ulykkesforsikringsloven av 1908 bestemte at det skulle føres manntall over alle personer eldre enn 15 år som drev næring ved saltvannsfiskeri eller ved fangst av dyr i havet. Det kom også en forskrift som gav nærmere retningslinjer for føring av fiskermanntall. I påvente av at alderstrygden skulle bli lovfestet opprettet mange kommuner egne alderstrygdordninger. Disse trygdeordningene ble ledet av et trygdestyre oppnevnt av kommunestyret. I forbindelse med innføringen av alderstrygdloven i 1936 kom det pålegg om at den enkelte kommune skulle opprette en alderstrygdnemnd hvor trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Trygdenemnda skulle lede administrasjonen av alderstrygden i kommunen og føre tilsyn med trygden. I 1946 ble det også bestemt at denne alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Etter alderstrygdloven overtok staten mer og mer av alt som hadde med trygdestell å gjøre. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 161

Før Lov om alderstrygd 16. juli 1936 ble det ofte opprettet egne alderstrygdenemnder av egne kommunale alderstrygdeordninger. Administrasjonen ble vanligvis lagt under trygdestyret som var oppnevnt av kommunestyret. Staten ga ikke støtte til de kommunale trygdeordningene, og utgiftene måtte hvert år bevilges av kommunestyret. Alderstrygdloven slo fast at det skulle opprettes en alderstrygdenemnd i hver kommune, der trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Kommunestyret kunne vedta at det skulle ansettes en lønnet forretningsfører. Trygdestyret skulle lede administrasjonen av alderstrygd i kommunen og føre tilsyn med trygden. Trygdenemnda sine avgjørelser kunne ankes inn for trygdestyret. Alderstrygdloven av 1957 bestemte av Rikstrygdeverket skulle være sentralstyre for alderstrygden. Barnetrygdeloven av 1946 bestemte at alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. De eldste trygdearkivene går tilbake til 1895, da ble ulykkesforsikring for arbeidere opprettet ved ulykkesforsikringsloven av 1894. Dette er arkivene etter Riksforsikringsanstaltens lokale tilsynsmenn. Tilsynsmennene førte journal og kopibok i tillegg til regnskap over inn- og utbetalinger. Ulykkesforsikringsloven av 1908 bestemte at det skulle føres manntall over alle personer eldre enn 15 år som drev næring ved saltvannsfiskeri eller ved fangst av dyr i havet. Det kom også en forskrift som gav nærmere retningslinjer for føring av fiskermanntall. I påvente av at alderstrygden skulle bli lovfestet opprettet mange kommuner egne alderstrygdordninger. Disse trygdeordningene ble ledet av et trygdestyre oppnevnt av kommunestyret. I forbindelse med innføringen av alderstrygdloven i 1936 kom det pålegg om at den enkelte kommune skulle opprette en alderstrygdnemnd hvor trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Trygdenemnda skulle lede administrasjonen av alderstrygden i kommunen og føre tilsyn med trygden. I 1946 ble det også bestemt at denne alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Etter alderstrygdloven overtok staten mer og mer av alt som hadde med trygdestell å gjøre. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 161

Før Lov om alderstrygd 16. juli 1936 ble det ofte opprettet egne alderstrygdenemnder av egne kommunale alderstrygdeordninger. Administrasjonen ble vanligvis lagt under trygdestyret som var oppnevnt av kommunestyret. Staten ga ikke støtte til de kommunale trygdeordningene, og utgiftene måtte hvert år bevilges av kommunestyret. Alderstrygdloven slo fast at det skulle opprettes en alderstrygdenemnd i hver kommune, der trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Kommunestyret kunne vedta at det skulle ansettes en lønnet forretningsfører. Trygdestyret skulle lede administrasjonen av alderstrygd i kommunen og føre tilsyn med trygden. Trygdenemnda sine avgjørelser kunne ankes inn for trygdestyret. Alderstrygdloven av 1957 bestemte av Rikstrygdeverket skulle være sentralstyre for alderstrygden. Barnetrygdeloven av 1946 bestemte at alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. De eldste trygdearkivene går tilbake til 1895, da ble ulykkesforsikring for arbeidere opprettet ved ulykkesforsikringsloven av 1894. Dette er arkivene etter Riksforsikringsanstaltens lokale tilsynsmenn. Tilsynsmennene førte journal og kopibok i tillegg til regnskap over inn- og utbetalinger. Ulykkesforsikringsloven av 1908 bestemte at det skulle føres manntall over alle personer eldre enn 15 år som drev næring ved saltvannsfiskeri eller ved fangst av dyr i havet. Det kom også en forskrift som gav nærmere retningslinjer for føring av fiskermanntall. I påvente av at alderstrygden skulle bli lovfestet opprettet mange kommuner egne alderstrygdordninger. Disse trygdeordningene ble ledet av et trygdestyre oppnevnt av kommunestyret. I forbindelse med innføringen av alderstrygdloven i 1936 kom det pålegg om at den enkelte kommune skulle opprette en alderstrygdnemnd hvor trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Trygdenemnda skulle lede administrasjonen av alderstrygden i kommunen og føre tilsyn med trygden. I 1946 ble det også bestemt at denne alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Etter alderstrygdloven overtok staten mer og mer av alt som hadde med trygdestell å gjøre. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 161

Før Lov om alderstrygd 16. juli 1936 ble det ofte opprettet egne alderstrygdenemnder av egne kommunale alderstrygdeordninger. Administrasjonen ble vanligvis lagt under trygdestyret som var oppnevnt av kommunestyret. Staten ga ikke støtte til de kommunale trygdeordningene, og utgiftene måtte hvert år bevilges av kommunestyret. Alderstrygdloven slo fast at det skulle opprettes en alderstrygdenemnd i hver kommune, der trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Kommunestyret kunne vedta at det skulle ansettes en lønnet forretningsfører. Trygdestyret skulle lede administrasjonen av alderstrygd i kommunen og føre tilsyn med trygden. Trygdenemnda sine avgjørelser kunne ankes inn for trygdestyret. Alderstrygdloven av 1957 bestemte av Rikstrygdeverket skulle være sentralstyre for alderstrygden. Barnetrygdeloven av 1946 bestemte at alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. De eldste trygdearkivene går tilbake til 1895, da ble ulykkesforsikring for arbeidere opprettet ved ulykkesforsikringsloven av 1894. Dette er arkivene etter Riksforsikringsanstaltens lokale tilsynsmenn. Tilsynsmennene førte journal og kopibok i tillegg til regnskap over inn- og utbetalinger. Ulykkesforsikringsloven av 1908 bestemte at det skulle føres manntall over alle personer eldre enn 15 år som drev næring ved saltvannsfiskeri eller ved fangst av dyr i havet. Det kom også en forskrift som gav nærmere retningslinjer for føring av fiskermanntall. I påvente av at alderstrygden skulle bli lovfestet opprettet mange kommuner egne alderstrygdordninger. Disse trygdeordningene ble ledet av et trygdestyre oppnevnt av kommunestyret. I forbindelse med innføringen av alderstrygdloven i 1936 kom det pålegg om at den enkelte kommune skulle opprette en alderstrygdnemnd hvor trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Trygdenemnda skulle lede administrasjonen av alderstrygden i kommunen og føre tilsyn med trygden. I 1946 ble det også bestemt at denne alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Etter alderstrygdloven overtok staten mer og mer av alt som hadde med trygdestell å gjøre. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 161