På bakgrunn av Kongelig resolusjon av 20.03.1959, ble det oppnevnt en komite som skulle få samlegymnassaken utredet for Nordland. Samlegymnaskomiteen for Nordland hadde sitt første møte i oktober 1959. Komiteen leverte sin innstilling 22.09.1960 der det ble konkluderte med følgende: a) Intet nåværende gymnas i fylket må nedlegges. Tvert imot må de eksisterende gymnas utbygges videre. b) Det gis nå høve til å starte nye gymnas for de gymnasfattige områdene. c) Gymnasutbyggingen i Nordland fylke må få en elastisitet som gjør forskjellige- men høvlige- gymnastyper mulige.
Musikk i Nordland er Nordland fylkeskommunes enhet for musikk. De produserer over 700 konserter i året og spiller en sentral rolle for musikklivet i fylket. Musikk i Nordland har i 2017 11 fast ansatte musikere som utgjør MiNensemblet, som er en av de fremste kammermusikkgruppene her til lands. MiNensemblet har en sammensetningen av strykekvintett, blåsekvintett og klaver. Et typisk konsertår for MiNensemblet kan dermed dekke hele spekteret fra barokk- og tidligmusikk til samtidsmusikk og jazz. Ved siden av å drifte MiNensemblet produserer Musikk i Nordland 75% av Rikskonsertenes skolekonserter til fylket, og inngår dermed som en helhetlig del av Den kulturelle skolesekken. Alle skolebarn i Nordland får besøk fra en av Musikk i Nordlands turnéer to ganger i året. Musikk i Nordland samarbeider med Kultur i Troms, Scene Finnmark og Nordnorsk jazzsenter om det som kalles Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge (LiNN). Musikerne i MiNensemblet har derfor også betegnelsen landsdelsmusikere. Utover dette samarbeider MiN med aktører i både Sverige og Finland i det som kalles Music On Top, hvor målet er musikkfaglig kompetanseutvikling på Nordkalotten. Musikk i Nordland har en musikertjenester. Dette er er en søknadsbasert ordning hvor Musikk i Nordlands musikere lånes ut til konserter, turnéer og andre liknende prosjekter i det frivillige musikkliv. Dette har ført til en viktig rolle i rekrutteringen av nye generasjoner musikere.
Nordland sykepleierhøgskole var en høgskole for sykepleierutdanning. Skolen ble etablert i Bodø i 1920 under navnet NKS sykepleierskole. Skolen er i dag[når?] en del av Høgskolen i Bodø: Profesjonsutdanningen, Avdeling for sykepleie og helsefag. Skolen het NKS sykepleierskole fra 1920, Nordland fylkes sykepleieskole fra 1967 og Nordland sykepleierhøgskole fra oktober 1983 til fusjonen i 1994. Skolen var eid av Norske kvinners sanitetsforening (NKS) fra starten, og ble overtatt av Nordland fylkeskommune 1967. Den ble statlig høgskole fra 1986. Skolen hadde først lokaler i byens somatiske sykehus. Etter bombingen av Bodø i mai 1940 ble undervisningen holdt bl.a. i Oslo og Trondheim. I 1946 flyttet skolen inn i det såkalte «Barnehjemmet» i Bodø og i midlertidige brakker rundt omkring i byen. I 1953 flyttet skolen inn i lokalene til det nedlagte Bodin Tuberkolosehjem i Rønvika og holdt til der fram til 1973, da skolen fikk sitt nybygg i Leiteveien i Rønvika. I 1994 flyttet utdanningen til nye lokaler på Mørkved. Nordland sykepleierskole hadde filialer i Narvik, Mo i Rana og på Stokmarknes. I 1994 ble utdanningen i Narvik fusjonert med Høgskolen i Narvik, mens utdanningene i Mo i Rana og Stokmarknes ble beholdt som studiesteder under Høgskolen i Bodø. Fra midten av 1980-tallet ble Statens spesialskole for psykiatrisk sykepleie, som fra 1960 hadde hatt tilhold ved Rønvik sykehus, fusjonert med Nordland sykepleierhøgskole. (Wikipedia/SVein Fygle)
Diverse om konferansen "Arkiv i Nordland etter1999" samt diverse korrespondanse om videreføringen av kommunearkivsamarbeidet i Arkiv i Nordland etter 1999