Arkivet ble ordnet og katalogisert i 1992. I tillegg ble to protokoller mottatt gjennom IKAVA i juni 1997. Ref. 97/701/1. Under dep. nr. 357 har det hittil vært deponert 8 arkivbokser med offentlig arkivmateriale etter Tønnes Tostensen Dahl, lensmann i Søgne 1801-1818. Dette materialet overføres nå (2004) til Søgne og Greipstad lensmannsarkiv.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Idd og Marker sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Heggen og Frøland sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Skjematakstprotokoller ikke avlevert. Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Nedre Romerike sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse.
Protokoll nr. 1 er avlevert til Statsarkivet i Hamar gjennom De Sandvigske Samlinger, Lillehammer, i 1972. Protokoll nr. 2-5 er avlevert Statsarkivet i Hamar fra lensmannen i Vågå i 1971. Protokoll nr. 6 er tatt ut fra Vågå lensmannsarkiv (i Statsarkivet) og overført til samlingen av branntakstprotokoller i 1971. Brannkassen i Vågå omfattet også Sel og Heidal inntil 1908.
Se også Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor. Gjerdrum lensmannsarkiv består av de vanlige lensmannsserier. Blant de mest benyttede arkivserier kan nevnes skjønn- og taksering 1872-1952, justisbøker 1951-1962, fengsel 1847-1862, dødsfall 1899-1939, skifteregistrering 1867-1953, flyttebøker 1919-1943, fremmedbøker 1901-1942. Bidragsarkivet, se Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor - bortsett fra en bidragsjournal 1939-1961 som befinner seg her i Gjerdrum lensmannskontors arkiv.
Politimesteren og lensmannen i Sandnes var samme person. Arkivene etter disse to funksjonene var likevel i hovedsak adskilt. En viss sammenblanding fant likevel sted. Det gjaldt også Høyland lensmannsarkiv i en fase da Sandnes lensmannskontor ble slått sammen med Høyland. Derfor kan arkiver som hører til i disse arkivene i noen tilfeller være plassert andre steder enn der de opprinnelig hørte hjemme.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". For oversikt over branntakserte eiendommer 1914 med oppgave over siste takst, se Moss fogderis arkiv. Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Moss sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Moss sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse. For oversikt over branntakserte eiendommer med siste takst før 1914, se Moss fogderis arkiv.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Aker sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse. Registre til takster pr. 1841-1856, se også Lokalia Akershus Fa/0002.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". For andre arkivsaker fra Norges Brannkasse i Berg, se Berg lensmannskontors arkiv. Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Idd og Marker sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Follo sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse. Registre til takster pr. 1841-1856, se også Lokalia Akershus Fa/0002.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Follo sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse. Registre til takster pr. 1841-1856, se også Lokalia Akershus Fa/0002.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Follo sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse. Registre til takster pr. 1841-1856, se også Lokalia Akershus Fa/0002.
I sin tid ble branntakstprotokoller ved Statsarkivet i Oslo plukket ut fra sin rette sammenheng i lensmannsarkiv og magistratsarkiv og plassert i en egen serie "Branntakster Norges Brannkasse". Eldre branntakster: Før 1814, se Riksarkivet, Kommersekollegiet. Derfra frem til 1840-årene, se Follo sorenskriveri, Ekstrarettsprotokoller. Se også løse branntakster i Riksarkivet, Norges brannkasse. Registre til takster pr. 1841-1856, se også Lokalia Akershus Fa/0002.
Arkivsakene fra Bakke og Gyland lensmannsdistrikt er avlevert til Statsarkivet ved flere forskjellige anledninger, se jnr. 2528C/1978 og jnr. 1243 og 1244/1979. Ny tilvekst til lensmannsarkivet avlevert 5. november 1999. Tilveksten utgjør 4,70 hm. Brevjournal for Bakke kommune1964 og saksregister Bakke formannskap 1955-1963 overført til IKAVA 5.12.2008. Arkivet er ordnet etter mal for ordning av lensmannsarkiv fra ca 1990, men er tilpasset inntasting i ASTA.
Arkivet består bare av en protokoll, ei kontobok 1881-1915. Utenpå protokollen står tydelig å lese Aanon Rasmussen Snig. Samtidig bodde det en Aanon Rasmussen på selve Raudberg, men intet tyder på at han drev som skomaker. Forklaringen må nok heller være at Aanon Marseliussen ved enkelte høve brukte patronymet til faren, Johan Marselius Rasmussen. Protokollen er tatt ut av Sør-Audnedal lensmannsarkiv, men det er ikke kjent hvordan den kom lensmannen i hende.
Se også Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor. Nannestad lensmannsarkiv består av de vanlige lensmannsserier. Blant de mest benyttede arkivserier kan nevnes skjønn- og taksering 1901-1961, justisbøker 1939-1960, dødsfall 1863-1955, skifteregistrering 1907-1949, flyttebøker ikke avlevert, fremmedbøker ikke avlevert, auksjoner 1911-1935, handelsbrev 1911-1929, Bidragsarkivet, se Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor - bortsett fra protokoller 1937-1961 som befinner seg her i Nannestad lensmannskontors arkiv. Under okkupasjonstid finner man en serie legitimasjonskort med bilder 1941-1945 som omfatter store deler av bygdas daværende voksne befolkning.
Arkivet etter lensmannen i Aurdal består av materiale funnet under ordningen av Valdres sorenskriverembetes arkiv i 1987. Materialet omfatter stort sett perioden 1805-1827. Noen enkelte dokumenter er eldre. Ved delingen av Aurdal lensmannsdistrikt i Nord- og Sør-Aurdal ved amtsresolusjon 09.08.1823, var Christian Anker Kreutz lensmann i Aurdal. Han fortsatte etter delingen som lensmann i Nord-Aurdal til sin død 04.10.1827. Siden det meste av arkivmaterialet stammer fra hans tid som lensmann (1805-1827), har det vært naturlig å samle dette i Aurdal lensmannsarkiv, selv om det yngste materialet egentlig hørertil i Nord-Aurdall.
Opprinnelig ble 0,1 hm arkivsaker ordnet og katalogisert. 18.09.1996 ble en del arkivsaker fra lensmannen i Nes og Hidra avlevert fra IKAVA. Tillegget, som bestod av 10 protokoller og en del løse papirer, utgjorde 0,29 hm. Etter dette utgjorde arkivet 0,39 hm. Ny tilvekst til lensmannsarkivet avlevert 5. november 1999 på 3,00 hm. Tillegg i 2002 ref 2002/127/-. Arkivet er ordnet etter mal for ordning av lensmannsarkiv fra ca 1990, men er tilpasset inntasting i ASTA. Ved rgistrering i Asta i 2014 manglet protokoller med nr 18 til og med 23.