I 1916 fikk Sanitetsforeningen testamentert 16.600 kroner fra konsul og kjøpmann V.B. Jentoft, som etter hans ønske skulle benyttes til arbeid for barn. Omtrent samtidig kjøpte Sanitetsforeningen sommervillaen ved Vatnvatn for 7.000 kroner, som ble drevet som feriekoloni for barn fram til 1962. På folkemunne har derfor Jentofts Minde også gått som kun "feriekolonien".

Svolvær sanitetsforening ble stiftet 4.februar 1907. Foreningen åpnet i 1916 en sykestue som de drev fram til 2006

Karen Frivik, f. 180875. Ivrig medlem i Bodø Sanitetsforening (20 år som sekretær). "Byens leilighetsdikter" som ble engasjert til å skrive prologer, sanger og dikt ved spesielle aledninger.

I 1911 ble Norges første helsestasjon åpnet. Denne var drevet av Tøyen menighet og hadde som mål å gi unge og uerfarne mødre ammeveiledning. 1914 opprettet Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S) den første av flere hundre kontrollstasjoner for spedbarn. Det var spesielt to frivillige organisasjoner som drev helsestasjoner: N.K.S og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Så sent som i 1972 dreiv Norske kvinners sanitetsforening rundt halvparten av landets 1200 helsestasjoner, mens Nasjonalforeningen hadde 430. Lov om helsestasjoner av 1972 førte til at helsestasjonstjenesten etter hvert ble et kommunalt ansvar. Bodø og Bodin helsestasjon var en helsestasjon for både Bodø og Bodin før kommunesammenslåingen i 1968.

Nævelsfjordens ungdomslag ble stiftet 1.2.1920 som en underavdeling av Sørfold sanitetsforening. Laget fikk lokale i Tverbaks skolehus. 36 medlemmer tegnet seg fra starten. På årsmøtet 7.1.1940 endret laget navn til UL Breitind.

Valnesvatn arbeidslag ble stiftet 14. mars 1944, med 7 medlemmer. Dette arbeidslaget var en del av Straumen sanitetsforening. Anne Sandmo ble valgt til formann i arbeidslaget. Under lagets møter foretok de seg blant annet opplesing av sanitetsblad, håndarbeid og utlodning til inntekt for forening slik at de kunne bruke pengen på å skaffe ressurser og ”få råd til diverse småting”. I kilder kan en se at laget hadde en medlemsbase som var i stadig stigning, der antallet gikk fra 15 medlemmer i 1944 til 32 medlemmer i 1945. Vi ser at arbeidslagets engasjement var en modningsprosess, som gikk fra håndarbeid og synging, til veldedighetsarbeid og tilrettelegging for andre; blant annet kan en lese om en donasjon på 50kr til en herre som hadde gått arbeidsledig lenge på grunn av sykdom. Under et møte i mai 1946 ble også temaet vedrørende anskaffelse av en sykekurv tatt opp. Det er usikkert når arbeidslaget ble nedlagt da møteboken sluttet brått, men mest sannsynlig skjedde det rundt 1955/1956. En del av medlemmene ble senere med i Fjell arbeidslag som også var under Straumen sanitetsforening, men som senere ble Sunnan sanitetsforening.