Arbeidstilsyn/fabrikktilsyn. allerede sunnhetsloven av 1860 hjemlet et visst tilsyn med helsetilstanden i fabrikker o.l(§4). det forebyggende arbeidet og kontrollen med helse og trygghetsforholdene i fabrikkene ble fast organisert veed fabrikktilsynsloven av 1892.Loven omfatter enhver fabrikkmessig virksomhet som regelmessig sysselsatte et større eller mindre antall arbeidere, samnt bergverk, gruvedrift o.l(§1). Til å føre tilsynet med at bestemmelsene i loven ble overholdt , skulle det ansettets stedlige fabrikkinspiktører. For at tilsynet og fabrikkinspektørene skulle kunne kontrollere at lovens bestemmelser ble fulgt, fikk de rett til uhindret tilgang til ethvert anlegg som loven ofattet(§35). Utgiftene med det stedlige tilsynet skulle betales av de enkelte kommune. Formannesn skyss og kostgodtgjørellse utredet statskassen. Det finnes arkivmateriale etter det stedlige fabrikktilsynt tilbake til 1893, men først etter kravene om oppretting av stedlige tilsyn ble skjerpet ved fabrikktilsynsloven av 1909, blir slikt materliale vanlig over hele landet.1892 loven fastsatte at bedrifter og virksomheter som var underlagt tilsyn, skulle gi melding om virksomhet eller igangsetting av virksomhet til tilsynmyndigheten på stedet.Videre skulle arbeidsulykker meldes dersom disse medførte arbeidsuførhet i minst 8 dager. Det skulle opplyses om årsaker til og omstendighetene rundt ulykkene.1909 -loven ga nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skulle følge med meldingene om virksomheten.Dette var opplysninger om virksomhetens art, drivkraft og størrelse, samnt antallet arbeidere av begge kjønn, deres alder og helseforhold. Det skulle også føres liste over barn og ungdom som var ansatte, med opplysninger om navn, alder, bolig og daglig arbeidstid, foreldre/foresattes navn og stilling, og ev undevisningstid.Tilsynet skulle kntrollere listtene og oppbevare 1 eksemplar.Det skulle føres forhandlingsprotokoll, journal og kopibok, samnt bedriftsfortegneslse.

I forbindelse med iverksetting av formannskapsloven i 1837 fikk kommune utstrakt ansvar for utgifter og inntekter i forbindelse med egen drift.På landsbygda var det skolevesenet og fattigstellet som var de største utgiftspostene.Formannskapslovene regnet derfor bare med 2 kasser, fattigkasse og skolekasse.Etter hvert fikk en også en herredskasse(kommunekasse) som var nødvendig for å dekke de øvrige kommunale utgifter.I tillegg kunne det finnes ander kommunaløe kasser , som f.eks. kirkekasse og veikasse.Hver kasse kunne ha sin egen regnskapsfører, eller en og samme person kunne føre regnskapet for alle eller en del av disse kassene.I kommuner hvor det var flere sognekommuner i en herredskommune var de fleste av de kassene som nevnt lgt til sinne respektive sognekommuner, bortsett fra herredskassen.Da aktiviteten i kommune økte, ble det både flere utlegg og mer inntekt.For eksempel ble det utlignet hundeskatt, avgift i forbindelse med skjenking av øl og brennevin , handelsavgift og feieravgift.Først med kommuneloven av 1921 kom det bestemmelser om at landkommuner skulle ansette herredskassere, en stilling som gjerne ble kombinert med en formannskapssekretærstilling.Denne spredningen av de kommunale kassene på sognekommuner og på fagsektor, gjør at vi ikke kan snakke om en helhetlig kommunekasse før etter at skatteloven av 1892 hadde trådt i kraft.Arkivmaterialet etter kommunekassen er mangfoldig.Av de viktigste seriene er kontobøker, kassabøker og hovedregnskap.Men man finner også mange andre serier , samnt regnskapsbilagene kan være bevart.Eksempler på sereier kan være kassajpurnaler, kontobøker for ordninære budsjett, reskontrobøker, statusbøker , anvisningsbøker og refusjonsbøker.

Med lov av 9.juni 1939 ble det opprettet forsyningsnemnder i alle kommuner.Nemndene ble i stor grad organisert på samme måte som provianteringsrådene , og fikk mange av de samme gjøremålene.forskrifter fra august samme år tilsa at kommune kunne velge særnemder til å ta seg av enkeltoppgaver som rasjonering,vedforsyning osv.I mange kommune vil man derfor finne rasjoneringsnemnd,vedutvalg,brenselutvalg,skotøynemnd,oljenemnd, kabelnemnd osv.Den enkelte forsyningsnemnd skulle ha foretningsfører som også var forretningsfører for de ulike særnemndene,hvis ikke annet var vedtatt.Forsyningsnemndene skulle holde seg orinetert om alt av interesse for foryning av matvarer,brensel,forstoff og andre nødvendige varer og i tillegg være med å sikre at forsyninga av disse varene var tilstrekkelig.Det kunne også legges opp reserver av disse varene i regi av forsyningsnemnda.Arkivene innholder gjeren forhandlingsprotokoller, kopibøker,journaler,regnskapsprotokoller,anvisningsprotokoller og korrespondanse og saksdokument.I tillegg kom en varierende mengde kartotek og registre,tellinger, oppgaver over varetyper, lagerprotokoller,søknader,daglister og kontrollister.