Nemnd opprettet i forbindelse med sammenslåingen av kommunene Hjelmeland, Fister og Årdal i 1964/65.

Handelslaget ble stiftet i 1914 og det første utsalget stod ferdig 21. november samme år på en tomt kjøpt av Tom Skiftun på Notavodl. Dersom du har flere opplysninger om Årdal Handelslag send en e-post til epost@ikarogaland.no.

Amatørfotograf og foredragsholder. Dersom du har flere opplysninger om Olav Austigard, send gjerne en e-post til epost@ikarogaland.no.

Formannskapslovene hadde ingen skattebestemmelser, og en opprettholdt tidligere praksis ved utligning og innkreving av skatt for å dekke utgifter. I 1892 og 1911 ble det vedtatt skattelover for byer og landdistrikt, der grunnstrukturen var at skatten skulle utlignes av en kommisjon eller nemnd. Det skulle være tilgang til å klage og det skulle finnes et kontrollapparat. Fram til 1965 hørte ligningsvesenet til kommunalforvaltningen, men da gikk det over til å bli rent statlig. Skattefundamentet var forskjellig fra skatt til skatt og til ulike tider, og det var til dels ulikheter mellom land og by. Hovedsakelig har skattefundamentet vært matrikkelskyld på landet, og eiendom, næringsvirksomhet, formue og inntekt i byene. Etter hvert gikk dette over til skattlegging av formue og inntekt. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 56ff.

Under første verdenskrig var kontrollnemnda underlagt provianteringsrådet som drev priskontroll. Virksomheten ble avviklet i mellomkrigstiden. Utbruddet av 2. verdenskrig aktualiserte behovet for prisreguleringstiltak. To provisoriske anordninger i 1939, 1. og 22. september, innførte en kortvarig prisstopp som gav departementet mulighet til å regulere, føre kontroll med priser, fortjeneste, omsetning, m.m. Disse anordningene bestemte at det skulle være en kontrollnemnd i hver kommune. Nemnda skulle velges av kommunestyret og bestå av forbrukere og næringsdrivende. Nemnda skulle samarbeidet med forsyningsnemnda. Administrasjonsrådets anordning av 12. september 1940 fastsatte at Prisdirektoratet kunne gi bestemmelser som det fant nødvendig pga. kriseforholdene. "Forordning" 12. desember 1940 la ledelsen av kontrollen med prisreguleringsbestemmelsene til særskilte politiembetsmenn (prispolitifullmektiger). Nemndas kontrollarbeid skulle stå under ledelse av det lokale politi. "Forordning" 23. oktober 1940 bestemte at det i hver kommune skulle opprettes en prisnemnd for fast eiendom oppnevnt av herredsdommeren. Denne oppnevningsretten ble overført til fylkesmannen ved "forordning" i sept. 1941. Bestemmelsene om prisregulering og priskontroll ble forlenget ved lover i 1946, 1947 og 1948. Statens Pris- og rasjoneringsinspeksjon, som ble etablert i 1948, ble pålagt å samarbeide med kommunale kontrollnemnder, forsyningsnemnder og fylkesforsyningsnemnder. Prispolitiet ble avskaffet samtidig. Ved kgl.res. 13. okt. 1950 kom det nye forskrift for kontrollnemndene, de skulle bl.a. ha en alminnelig avdeling og en avdeling for fast eiendom. Ved prisloven av 1953 ble kontrollnemndene avløst av prisnemnder. Dette var i realiteten kun et navneskifte. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Provisorisk anordning av 22. desember 1939 bestemte at det kunne opprettes lokale nemnder til hjelp ved evakuering. Dette ble opprettholdt i provisorisk anordning av 22. april 1940 og midlertidig lov av 1947. I medhold av dette ble det i krigs- og etterkrigsårene bl.a. opprettet evakuerings-, tilflyttings og innkvarteringsnemnder. Disse samarbeidet med den kommunale husfordelingsnemnda som sto for rekvirering av nødvendige husrom innen komunen. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 297. Universitetsforlaget, 1987.

Den norske Stats Fiskeribank ble opprettet i 1919 og overtok forvaltningen av tidligere statlige låneordninger. Hovedformålet var å gi lån til fartøy, redskap og annet i forbindelse med fiskevirksomhet. Søknad om lån skulle sendes banken gjennom kommunens fiskerinemnd, som ble valgt av kommunestyret. Det kunne opprettes to slike nemnder i en kommune. Forskrifter for nemndenes virksomhet ble utferdiget av fiskeribankens styre. Lånene ble vurdert av kommunestyret og utbetalt gjennom kommunekassene. Fiskerinemndas formann skulle føre tilsyn med at fartøy og anlegg banken hadde gitt lån til, ble forsvarlig behandlet. Lov av 25. juni 1948 om kommunale fiskenemnder bestemte at det skulle være slike nemnder i de kommuner der det var opprettet fiskermantall. Nemnda skulle velges av kommunestyret etter forslag fra fiskerlaget i kommunen eller distriktet. Departementet kunne frita en kommune fra å velge slik nemnd. Departementet kunne også bestemme at det skulle velges felles fiskenemnd for flere kommuner eller flere nemnder i en kommune. Generelt er det bevart svært lite arkivmateriale etter disse nemndene. Fiskerinemndene skulle føre forhandlingsprotokoller, og i enkelte tilfeller finnes i tillegg journaler, korrespondanse og saksdokumenter. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 272. Universitetsforlaget, 1987

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

Formannskapslovene ble innført i 1837. Lovene var resultatet av en politisk drakamp mellom en overklasse av embetsmenn, og en stadig mer bevisst bondestand som ønsket lokalt selvstyre. Med innføringen av formannskapslovene fikk stemmeberettigede i de nye kommunene muligheten til å velge hvem som skulle styre lokalt, gjennom formannskap og kommunestyre.(Kommunestyre ble tidligere omtalt som representskapet). Formannskapet var et selvstendig organ som var overordnet kommunestyret. Formenn og kommunestyremedlemmer skulle velges hver for seg. Ordføreren ble valgt av formannskapet.Tallet på formenn kunne på landet variere fra 3 til 10, mens tallet på kommunestyremedlemmer skulle være tre ganger tallet på formenn. Fattigomsorg og skolestell dominerte den kommunale aktivitet. I perioden etter 1850 ble de kommunale oppgavene utvidet. I 1879 ble kommunestyret overordnet formannskapet, og sentrale oppgaver ble dermed overført fra formannskap til kommunestyre. Dette gjaldt valg av ordfører, samt revisjon og godkjenning av kommunens regnskaper. Etter 1896 skulle formannskapet velges innenfor kommunestyret. Stemmerettsutvidelse 1896...... Kilde: Mykland og Masdalen, "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987 og Næss, Hovland, Grønlie, Baldersheim, Danielsen "Folkestyre i by og bygd: Norske kommuner gjennom 150 år." Universitetsforlaget 1987

Formannskapslovene av 1837 slo fast at kommunene fikk ansvaret for utgifter og inntekter for egen drift. Variasjonene i kommunale utgifter og inntekter var fra starten av små, men økte etter hvert. Etterhvert som aktiviteten i kommunene tiltok, ble det både flere utlegg og mer inntekt. For eksempel ble det utlignet hundeskatt, avgifter i forbindelse med skjenking av øl og brennevin, handelsavgift og feieravgift. På landsbygda var det i starten ofte bare to kasser; skolevesenet og fattigstellet. Etter hvert fikk en også en herredskasse (kommunekasse) som skulle dekkede øvrige kommunale utgifter. I tillegg kunne det finnes andre kommunale kasser, som f. eks. kirkekasse og veikasse. Hver kasse kunne ha sin egen regnskapsfører, eller en og samme person kunne føre regnskapet for alle eller en del av disse kassene. Der hvor det var flere sognekommuner i en herredskommune var de fleste av kassene, bortsett fra herredskassen, lagt til sine respektive sognekommuner. Spredningen av de kommunale kassene til sognekommunene, gjør at vi ikke kan snakke om en helhetlig kommunekasse før etter at skatteloven av 1882 trådte i kraft. Først med kommuneloven av 1921 ble det bestemt at landkommuner skulle ansette herredskasserer, denne stillingen ble gjerne kombinert med en formannskapssekretærstilling. Arkivmaterialet etter kommunekassen er mangfoldig. De viktigeste seriene er kontobøker, kassabøker og hovedregnskap. En kan også finne andre serier; kassajournaler, kontobøker for det ordinære budsjett, reskontrobøker, statusbøker, tilvisingsbøker og refusjonsbøker, og i enkelte tilfeller kan regnskapsbilag også være bevart. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 80ff.

Lov av 3. august 1897 nr. 1 om kirker og kirkegårder gjorde mesteparten av kirkene i Norge kommunale. I samband med denne loven ble det oppretta kommunale kirkefond, kirketilsyn, lønningsfond og lønnsutvalg i kommunene. Disse organa fikk ansvar for alt det kirkelige arbeidet bortsett fra soknearbeid og forkynning. Disse oppgavene fikk de først etter 1920 i forbindelse med innføringa av lov av 3. desember 1920 om sokneråd og soknemøter. 1920-loven ble avløst av en ny lov i 1953 som ikke skapte store endringer på kommunalt plan. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Skulestyret (også kalt skulekommisjonen) hadde ansvar for utdanninga i kommunen. Det var ofte menn med viktige verv på staden (eligerte menn) som sat i kommisjonen. Dei skulle tiltre formannskapet når det der vart handsama skulesaker. Det utvida formannskapet vart då kalla det kombinerte formannskap. Skulelova av 1889 bestemte at skulestyret på landet skulle vera samansett av ein lærar eller lærarinne, ved sida av soknepresten eller den residerande kapellan, og eit visst antal medlemmar valgt av kommunestyret. Skulestyret tilsatte lærarar og kunne i somme høve avsetja dei. Rådet skulle utarbeida undervisningsplan, setja opp budsjett og avleggja rapport om skulens tilstand til overtilsynet.

Kyrkjebøen skule, ferdig bygget i 1854, var Årdals første faste skole. Nytt skolebygg kom i 1920. Den gamle skolebygningen ble da gjort om til lærerbolig. I 1963 kom en ny sentralskole som i 1966 skiftet navn til Årdal skule. I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

Det kommunale fattigstellet sprang ut av det lokale fattigkommisjonssystemet som ble etablert i landets stift på 1700-tallet. Sentralt i dette sto presten, lensmannen og "2 af de bedste Sognemænd". Legd var et viktig virkemiddel i dette systemet. Legd var en måte å forsørge fattige på. Det kunne være huslegd som årslegd eller omgangslegd, varelegd f.eks. som korn eller pengelegd. De som ikke tilhørte bondestanden skulle bidra etter evne. Den enkelte fattigkommisjon kunne også ofte ilegge bøter og til en viss grad utligne skatter. Formannskapsloven opprettet det såkalte kombinerte formannskapet, skole- og fattigformannskap. 1837-ordningen sto ved lag til 1846, da fattigloven av 1845 trådte i kraft. Denne loven gav klare retningslinjer for føring av protokoller. Eldre arkivsaker må søkes i prestens arkiver. 1845-loven bestemte at fattigstyret skulle bestå av presten og det antall medlemmer formannskapet bestemte. Fattigstyret skulle sette opp budsjett, fordele understøttelse (legd, naturalia, penger) og se til at vedtak ble effektuert. Også etter 1845 kunne fattigstyrer på landet utligne skatt. I 1863 kom en ny fattiglov som skapte en del endringer i fattigstellet. Bl.a. ble betingelsene for å motta fattigstøtte innskjerpet, det ble opprettet egne kommunale ligningskommisjon for fattigskatt, m.m. I forbindelse med fattigloven av 1900 faller legdsystemet bort, men fortsatt besto fattigstyret av presten og medlemmer valgt av formannskapet. Lederen var nødvendigvis ikke presten. Bestemmelsene i fattigloven av 1900 ble med relativt få endringer stående til lov om sosial omsorg kom i 1964, samtidig som Avaldsnes kommune ble sammenslått til Karmøy kommune. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.