Reisemål Ryfylke A/S er eit reisemålsselskap opprinnelig eid av seks kommuner (Sauda, Suldal, Hjelmeland, Finnøy Strand og Forsand) og pr. 2013 ca. 85 reiselivsbedrifter i Ryfylke. Selskapet jobbar med marknadsføring, overordna produktutvikling og vertskapsfunksjonar for heile Ryfylkeregionen. Selskapet vart etablert i 1995 og har ein aksjekapital på NOK 680 000. Kontoret ligg sentralt i Hjelmeland.

Ett av formålene med utarbeidelsen av kommuneloven av 1992 var å legge til rette for en størst mulig grad av frihet for kommunene til å organisere sin virksomhet slik de fant det mest hensiktsmessig. Ved Ot.prp. nr 59 (1992-93) ble det fremmet forslag om endringer i særlovgivningen, hvoretter kommunene i stor grad ble gitt adgang til selv å bestemme hvorledes oppgavene som kommunene hadde etter denne lovgivningen, organisatorisk ble løst i den enkelte kommune. Stortinget sluttet seg i hovedsak til forslagene i proposisjonen. Som en følge av dette falt de fleste av de tradisjonelle særlovsnemndene som f.eks. bygningsråd, skolestyre, helse- og sosialstyre og samferdselsstyre bort som lovpålagte organer fra 1. januar 1994, og kommunene fikk adgang til selv å ta stilling til hvilke organer i kommunen som skulle ha ansvaret for det saksfelt som de forskjellige lovene omhandlet. De seks hovedkapitlene i kommunenes og fylkeskommunenes budsjetter som omfatter de forskjellige kommunale og fylkeskommunale sektorer, er undervisning, helse,bolig/næring/miljø, kultur- og kirkeformål, tekniske formål og samferdselsformål.Når det f.eks. gjelder undervisning, har kommunene en plikt etter grunnskoleloven til å gi alle et tilbud om ni års skolegang. Kommunene har også ansvaret for grunnskoleopplæringen for funksjonshemmede barn, og de har ansvaret for voksenopplæringen innenfor rammen av grunnskoleloven. Under undervisningskapitlet føres imidlertid også kommunenes utgifter til drift av barnehager. På dette feltet er ikke kommunenes rettslige utbyggings- og driftsansvar så absolutt som når det gjelder grunnskolen, men det betraktes likevel som et sentralt innsatsområde for kommunene.Kilde: NOU 1995: 17 - Om organisering av kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

Oppstart 1989. Ideen oppstod på "Skånevik-seminaret" 1988. Bakgrunnen var at Sauda mistet arbeidsplasser på smelteverket - svingninger i hele samfunnet (eks. Sauda Sykehus). Kommunen ønsket å være i forkant og skape nye arbeidsplasser. Prøvde å jobbe mer styrt mot næringslivet. Kommunens rolle: Dette er en stiftelse med grunnlagskapital fra kommunen - 200.000 + driftstilskudd og diverse prosjektmidler. Hovedinntekt: Omstillingsmidler kommune/stat totalt 24.millioner. Midlerne ble gitt til kommunen og overført til SNU for disposisjon. Stiftelsen ble privatisert i 1998. Kommunen er inne med kapital nå også - kjøper tjenester for 500.000 (1999).

Valgstyre for stortingsvalg ble opprettet for landkommunene i lov av 24.02.1900. Tidligere hadde sokneprest og fut ansvaret for valgforretningene og manntallet. Valgstyret var sammensatt av formannskapet og lensmannen, som var manntallsfører og lovbestemt formann i valgstyret. Etter lov av 17.12.1920 kunne kommunestyret etter samtykke av fylkesmannen velge en annen manntallsfører. Valgforretningene ble ført i valgprotokoll for stortingsvalg. Stortingsvalg ble holdt hvert tredje år fram til 1938, da ble valgperioden utvidet til fire år. Valgstyret for kommunevalg ble innført ved endringer i lov av 27.07.1896. valgstyret skulle være sammensatt av formannskapet og lensmannen, som var manntallsfører og lovbestemt formann i valgstyret.Manntall skulle utarbeides av lensmannen sammen med formannskapet. Fra 1901 skulle lensmannen utarbeide manntallet alene.Dersom valget var gjennomført på flere enn tre ulike stemmesteder i kommunen, skulle valgstyre oppnevne lokale stemmestyrer på tre medlemmer i hver krets. Stemmestyrene skulle føre egen protokoll. Fra 1837 ble det holdt kommunevalg annenhvert år. Valgperioden var fire år, slika at halvparten av formennene og representantene ble skiftet ut ved hvert valg. Kommunevalg ble holdt hvert tredje år fra 1896. Fra 1947 ble valgperioden utvidet til fire år.

Formannskapslovene av 14. januar 1837 fastsatte at det i hvert prestegjeld skulle opprettes en kommune, som skulle styres av et formannskap og et representantskap. Sauda kommune var en del av Suldal kommune da Formannskapslovene trådte i kraft. Først i 1842 blir Sauda skilt ut som egen kommune. Sauda blir ikke berørt av kommunesammenslåingen i Rogaland etter Schei-kommiteens arbeid i perioden etter 2. verdenskrig som kom til å omforme kommune-Norge drastisk. Ifølge formannskapslovene av 1837 skulle det være valgte kommunale styringsorganer både på landet og i byene: Et formannskap og et representantskap som ble valgt hver for seg (Valglovene av 1896 bestemte at formannskapet skulle velges innen representantskapet eller kommunestyret). Mens formannskapet hadde en direkte forløper i byene, var det på landet en helt ny instans. Ordfører og viseordfører ble valg av og blant medlemmene i formannskapet, med en funksjonstid på ett år i kjøpstedene og to år på landet. Formannskapet skulle: 1. På forespørsel gi innstiling ovenfor øvrigheten, 2. Motta, behandle og gi svar på spørsmål som ble reist for det, 3. Søke øvrigheten om det som var nødvendig for kommunens beste, 4. Kontrollere at det ble avgitt regnskap for kommunens kasser, og få det revidert og desidert, og 5. Våke over og ivareta kommunens interesser. Formannskapet skulle legge alle viktige saker frem for representantskapet. Representantskapet var ingen selvstendig besluttende forsamling, formennene møtte og hadde stemmerett også her. Senere (i 1879) ble en del myndighet overført til kommunestyret/representantskapet fra formannskapet. Dette gjaldt valg av ordfører og viseordfører (som fortsatt skulle velges blant formennene) og revisjon og godkjenning av kommunens regnskaper. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Regnskapsføringen for kommunens kasser hadde utviklet seg fra et system med særskilte regnskap og regnskapsfører for de enkelte kassene fram til et felles regnskap og en felles kommunekasse/kommunekasserer. Før 1837 førte skole- og fattigkommisjonen hvert sitt regnskap, gjerne med presten som regnskapsfører. Med formannskapslovene i 1837 ble ansvaret for regnskapet til de kommunale kassene lagt til formannskapet, og regnskapsførerne og kassererfunksjonene ble lagt under formannskapet. Samtidig skulle formannskapet overta revisjon og endelig godkjenning av regnskapet.Hvert sokn kunne ha sin skole-, fattig- og soknekasse. I tillegg kunne det finnes andre kasser som f.eks. kirkekasse for den enkelte kirke, vegkasse og havnekasse. Herredskassen skulle etterhvert dekke andre kommunale utgifter. Først etter at skatteloven av 1882 var satt i kraft kan vi snakke om en felles kommune/herredskasse. Landkommuneloven av 30.09.1921 fastsatte at det skulle ansettes en kommunekasserer (herredskasserer)

Kgl.res. 10. september 1837 bestemte at revisjon og desisjon (endelig godkjenning) av regnskap for kommunens kasser skulle fortas av departementene for 1836, og at formannskapene skulle overta dette fra og med regnskapet for 1837. (Mykland/Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap Kommunene, Universitetsforlaget AS 1987)

Formannskapslovene gjorde at kommunene var selvstendige i økonomiske saker, men hadde ingen bestemmelser om skatt. Tidligere praksis ved utlikning og innkreving av skatt holdt fram som før 1837. De generelle utgiftene til kommunene ble dekket gjennom refusjoner av den statlige matrikkelskatten. Utgifter til skole- og fattigstellet ble dekket gjennom skatter utliknet av skole- og fattigkommisjonene. Fattigloven av 6. juni 1863 fastsatte at det skulle velges en egen overlikningskommisjon for å saksbehandle klager på likningen.Skattelovene av 15.april 1882 innførte en felles kommuneskatt, som skulle utliknes av likningskommisjonen på grunnlag av eiendom, inntekt og formue. Det kunne også opprettest overskattekommisjon til å behandle saker for skatteytere som var bosatte utenfor kommunen. Etter lov av 30. mai 1891 kunne det opprettes egne likningskommisjoner for hvert sokn. Ved lov av 29. juni 1892 ble likningskommisjonen tillagt ansvaret for utlikning av statsskatt. Likningskommisjonen og overlikningskommisjonen endret ved lov av 18. august 1911 navn til likningsnemnd og overlikningsnemnd.

I 1894 vedtok Stortinget at det skulle stillest til disposisjon statlige midler som kommunene kunne låne ut til personer som planla å skaffe seg bolig og/eller jord, men manglet penger. Som et ledd i dette arbeidet med å stimulere til oppretting av arbeiderbruk (småbruk) m.m. ble "Den norske Stats Arbeiderbruk- og Boligbank" opprettet ved lov i 1903. Denne banken skulle låne penger til personer som ønsket seg bolig og/eller jord mot kommunale garantier. Slike garantier ble gitt av herredsstyret etter tilråding fra en komité eller nemnd. Loven av 1903 la altså de første føringene for opprettingen av kommunale småbruk- og bustadnemnder. I 1915 blei "Den norske Stats Arbeiderbruk- og Boligbank" avløst av "Den Norske Stats Småbruks- og Boligbank". Disse nemndene skulle forberede saker hvor kommunen skulle gi garantier for lån til jord og/eller bolig. Denne måten å organisere denne nemnda på var uendret frem til 1943, men disse ble avskaffet etter krigen. I 1946 ble Husbanken opprettet og fikk da oppgaver som var delvis overlappende med Småbruk- og boligbankens oppgaver. Dette førte til at det kom i stand ordninger hvor kommunene fikk mulighet til å bestemme at småbruk- og bustadnemnda også skulle fungere som den husnemnda som husbankloven påla de å ha. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 254 ff. Universitetsforlaget, 1987

Lov av 3. august 1897 nr. 1 om kyrkjer og kyrkjegardar gjorde mesteparten av kyrkjene i Noreg kommunale. I samband med denne lova blei det oppretta kommunale kyrkjefond, kyrkjetilsyn, lønningsfond og lønnsutval i kommunane. Desse organa fekk ansvar for alt det kyrkjelege arbeidet bortsett frå soknearbeid og forkynning. Desse oppgåvene fekk dei først etter 1920 i samband med innføringa av lov av 3.desember 1920 om sokneråd og soknemøter. 1920-lova blei avløyst av ein ny lov i 1953 som ikkje skapte store endringar på kommunalt plan. Les meir om sokneråd i boka til Mykland/Masdalen "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene" s. 93-99.

Lov av 1897 om kirker og kirkegarder opprettet kirkefond, kirketilsyn, lønningsfond og lønnsutvalg. Disse hadde administrativt ansvar for drift og økonomi, men hadde ikke oppgaver i forhold til forkynning, menighetsarbeid m.v. Dette kom først da 1897-loven ble avløst av lov om menighetsråd i 1920. Kirketilsyn og lønnsutvalg var rent kommunale organ. Menighetsrådene overtok deres arbeidsområde, men fikk også oppgaver i forhold til åndeligt arbeide i menigheten. Da det ble opprettet meinighetsråd fra 1922, ble lønningsutvalgets oppgaver overtatt av dette. I 1957 kom prestene over på ordinær statslønn, og settet av ulike embetsinnstekter falt bort. Dermed opphørte lønningsfondene.

Formannskapslovene av 1837 fastslo at skoleøkonomien skulle være under formannskapet. I Sauda, som i mange andre kommuner, var det slik at fram til ca. 1890 førte prestene skolekommisjonssakene (skolestyresakene) ofte i presteembetets journaler, kopibøker o.l., som har statlig proveniens. Dette endret seg da skoleloven av 1889 bestemte at skolestyrets formann skulle velges av og blant skolestyrets medlemmer. Presten var ikke lenger selvskreven formann. Dette betydde at presten ikke lenger kunne føre skolestyrets saker inn i presteembetets kopibøker, journaler, m.m. Etter hvert som skolestellet ble bygget ut, kom i fastere former og fikk nye oppgaver fikk skolestyrene flere arkivserier å forvalte. Skoleholdet er formet av bl.a. følgende lover: - Lov 14. juli 1827 om almueskolevesenet på landet. - Lov 16. mai 1860 om almueskolevesenet på landet. - Lov 26. juni 1889 nr.1 om folkeskolen på landet.

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff