Denne fellesbetegnelsen omfatter en rekke samlinger og arkiver. De inneholder for det meste enkeltstående dokumenter. Så godt som alle middelalderkilder i Riksarkivet oppbevares i Diplomsamlingen. Flere av bestanddelene inneholder også materiale fra tiden fram til 1670 eller senere. De enkelte dokumentene kalles diplomer eller brev. Med "diplom" mener vi strengt tatt en skriftlig viljesytring, utferdiget i noenlunde faste former og i den hensikt å oppnå visse rettsvirkninger. De disposisjoner som ble skriftfestet på denne måten, kan gjelde både privat og offentlig rett. Det er dokumenter av denne kategori som ble prioritert til bevaring fra middelalderen av fordi de ga arkivskaperne hjemmelsgrunnlag for rettsforhold som ofte vedvarte gjennom generasjoner. Informative (private) brev uten rettsvirkninger ble lettere kassert. Disse kan for enkelhets skyld også kallesdiplomer, men utgjør et lite mindretall i Diplomsamlingen, særlig før reformasjonen. "Brev" eer en videre betegnelse som vanligvis omfatter både rettsstiftende og rent informative dokumenter. Diplomene i trang mening tok først og fremst sikte på å hjemle tingsrettslige forhold. Det er disposisjoner forbundet med rettigheter, særlig til løs og fast eiendom, som dominerer, enten partene er privatpersoner, institusjoner og/eller offentlige myndigheter. Diplomsamlingen inkluderer derfor særlig tallrike brev om rettstvister og materielle transaksjoner fra norsk hverdagsliv gjennom århundrer. Vi finner kilder til odel og åsete, arv og skifte, kjøp og salg, gave og overdragelse, makeskifte og skjøte, grense og dele, bot og forlik, dom og tinglysning. Men statsrett og politikk er også dokumentert i materialet. Uansett hva diplomer måtte hjemle, kan de kalles atkomstdokumenter, siden de gir atkomst til bestemte rettigheter og herligheter. Bare et tilfeldig utvalg av dokumenter er bevart. De stammer fra mange offentlige og private arkivsammenhenger. Eksisterende middelalderdiplomer med offentlig proveniens har