Ifølge lov 20. august 1842 om forbrytelser kunne barn ned til 10 år straffes for lovbrudd. Ved endringslov 6. juni 1896 nr. 2 ble den kriminelle lavalder hevet til 14 år. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller i lignende institusjoner dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble misbrukt eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem elle skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Til å administrere loven skulle der i hver kommune opprettes et vergeråd. Vergerådet kunne, foruten å sette barn bort til fosterforeldre, i barnehjem osv. frata foreldrene foreldremyndigheten og beskikke verge i stedet. Vergerådsloven av 1896, som trådde i kraft i 1900, endret ansvaret for forsømte barn fra sunnhetskommisjonen til vergerådene. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s 138, 149 Barnevernsloven trådte i kraft 1. juli 1954, og avløste dermed Vergerådsloven av 1896, Pleiebarnsloven av 1905, deler av Barneforsorgsloven av 1915 og midlertidig lov av 1947. I hver kommune skulle det nå opprettes en barnevernsnemnd, valgt av kommunestyret, til å utføre de tiltak som loven påbød. Disse vernetiltakene skulle beskytte barn under 18 år som ikke fikk den omsorg, pleie eller behandling det hadde krav på. Særskilte tiltak kunne også være påkrevd på grunn av barnets manglende tilpasning til omgivelsene. Dersom disse tiltakene ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda overta omsorgen for barnet og plassere det hos fosterforeldre, i godkjent barnehjem eller annen omsorgs- eller opplæringsinstitusjon. Barnevernsnemnda skulle føre tilsyn med fosterbarn under 18 år og kommunens barnevernsinstitusjoner. I enkelte tilfeller kunne nemndas vedtak bringes inn for fylkesmannen og derfra videre til departementet. Fylkesmannen hadde ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten. Etter endringslov av 1964 ble noen av barnevernsoppgavene samordnet av sosialstyret i kommunen. Minst ett medlem av barnevernsnemnda skulle samtidig være medlem av sosialstyret. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.