Ifølge lov av 20. august 1842 om forbrytelser kunne barn ned til 10 år straffes for lovbrudd. Ved endringslov 6. juni 1896 nr. 2 ble den kriminelle lavalder hevet til 14 år. Samtidig ble de nødvendige oppdragelses og forsorgstiltak regulert ved Vergerådsloven av 1896. Endringen i Straffeloven og Vergerådsloven trådte i kraft fra 1. september 1900. Fra samme dato ble straffebestemmelsene i fattiglovene av 1863 opphevet. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke var fylt 16 år, kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller i lignede institusjoner, dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Til å administrere loven skulle det i hver kommune opprettes vergeråd. Det skulle bestå av stedets underdommer (sorenskriver/byfogd), prest og fem medlemmer valgt av kommunestyre. Rådet valgte selv sin formann. Vergerådet kunne, foruten å sette barn bort til fosterforeldre, i barnehjem også frata foreldrene foreldremyndigheten og beskikke verge i stedet. Som en mildere reaksjon kunne rådet gi barn og foreldre en passende advarsel eller refselse. Tilsvarende advarsel kunne anvendes overfor barn mellom 14 og 16 år, når disse ble gitt påtaleunnlatelse. Vergerådet kunne også beslutte at barn under 15 år skulle anbringes i tvangsskole for inntil seks måneder, forlenget til ett år ved endringslov av 17. juni 1907. Bortsatte kunne beholdes i familie, barnehjem eller skolehjem til fylte 18 år, i særskilte skolehjem opprettet av staten fra 12 til 21 år, dersom de hadde begått grove forbrytelser. Omkostningene ved innsettelse i tvangsskole skulle bæres av kommunene, men staten gav et visst bidrag. Utgiftene ved innsettelse i skolehjem skulle utredes av statskassen, men det kunne kreves et visst beløp refundert fra kommunene. Dersom hjemstavnsretten ikke kunne fastslås eller dersom det dreide seg om omstreiferes barn, betalte statskassen. Vergerådsloven ble i det vesentlige stående uendret frem til den ble avløst av Barnevernsloven i 1954. I arkivene etter vergerådet i Åmot kommune finnes følgende arkivmateriale: