I 1946 opprettet Fiskeridirektoratet statlig skole for fiskerungdom i Nordland, den andre skolen av sitt slag i landet. Den midlertidige fiskerifagskolen for Nordland holdt først til i hus som ble overtatt fra tyskerne etter andre verdenskrig på Langstranda i Bodø. I 1948 besluttet Stortinget å permanent etablere en statlig fiskerifagskole på Gravdal i Lofoten. Det første elevopptaket på Gravdal skjedde høsten 1963. Skolen først ble ledet av et råd oppnevnt av fiskeridepartementet, der fylkesmannen i Nordland var formann. Skolens rektor fra oppstart til starten av 1970-tallet var cand real Jørgen Langen. Statens fiskerifagskole endret navn til Gravdal videregående skole skoleåret 1975-76, som følge av den nye loven om videregående opplæring av 1974. Gravdal videregående skole endret navn til Nordland fiskerifagskole i 1986, et navn skolen beholdt fram til sammenslåingen med Vest-Lofoten videregående skole i 2007. Lofoten maritime fagskole (tidligere Lofoten tekniske fagskole eller fiskerifagskolen) ble underlagt Nordland fagskole i 2016 og dermed administrativt skilt fra Vest-Lofoten videregående skole. 2019 ble det siste året med undervisning i de gamle lokalene til fiskerifagskolen og markerte dermed et punktum for 56 år med fiskerifag på Gravdal. Kilder: Det Norske Næringsliv:Nordland Fylkesleksikon, s150-151. Redaktør Johs Sæterskar. Det Norske Næringsliv Forlag. Bergen, 1954. Videregående skoler i Vest-Lofoten. Søren Fredrik Voie. Orkana forlag. Stamsund, 2020.

I forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013 ønsket Arkiv i Nordland (AiN) å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger eller foreninger ledet av, eller med sterk deltakelse fra kvinner. Typiske kvinnearkiv står i dag i fare for å gå tapt, da det er i stor grad privatarkiv som faller utenfor noen bevaringsordninger. Formålet med prosjektet var å skape en representativ samling av kvinnearkiv i Nordland. En samling som kan tilgjengeliggjøres for framtidig forskning. Ved å sikre arkivmaterialet vil kvinners samfunnsengasjement i Nordland de siste hundre år være dokumentert og kvinner vil vises i arkivet, og dermed i framtidig historieskriving.

Bakgrunn Nordland fylkeskommune starta på midten av 1980-talet Stadnamnprosjektet i Nordland med sikte på å dokumentere stadnamntilfanget i Nordland. Arbeidet vart drive i samarbeid med kommunane og friviljuge organisasjonar, og fram til prosjektet vart avvikla i 2004, kom det til ca. 165 000 namn i stadnamnbasen. Innsamlingsarbeidet vart finansiert av Kyrkje- og kulturdepartementet og Nordland fylkeskommune. Arbeidet vart leia av cand. philol. Finn Myrvang som er ein framståande fagmann på området og som har fått merksemd for arbeidet, jfr. vedlagte fråsegn frå Botolv Helleland. Prosjektet vart i 1995 integrert i Arkiv i Nordland. Produktet frå Stadnamnprosjektet er ein database med informasjon om namna, som kartreferanse og språkfaglege og kulturhistoriske opplysningar, og ei samling med kartblad der stadnamna er teikna inn med ein talverdi. Informasjonen er likevel lite tilgjengeleg for publikum fordi databasen berre kan nyttast gjennom eit spesiallaga dataprogram, og fordi denne type informasjon best kan formidlast visuelt på dynamiske, digitale kart eller flyfoto via Internett. Etter at Stadnamnprosjektet vart avvikla i 2004, har vi ingen øyremerkte midlar til formidling av materialet.

Nordland Skikrets er et organisasjonsledd i Norges Skiforbund, og er et fellesorgan for all skiidrett i Nordland. Kretsen hadde i 2014 79 klubber med totalt 7.500 medlemmer. Kretsen har kontor i Idrettens Hus i Bodø. Kretsen ble stiftet i 1921. I 1946 ble kretsen delt i Helgeland Skikrets, Salten Skikrets, Lofoten og Vesterålen Skikrets og Ofoten og Sør-Troms Skikrets. Helgeland Skikrets, Salten Skikrets, og Lofoten og Vesterålen Skikrets ble igjen slått sammen til Nordland Skikrets i 1988. Formenn i Nordland Skikrets 1921-1945: Johan Langånes, IL Heimhug (1921–1923) E. T. Erichsen, Bodø (1923–1924) Gustav Sletnes, Bodø (1924–1926) Ivar Bergsmo, Stokmarknes (1926–1928) Per Rygh, Mo Skilag (1928–1931) Ottar Trældal, Narvik Skiklubb (1931–1940) Guttorm Jordbro, IL Malm (1945–1946) Ledere i Nordland Skikrets etter 1988: Øystein Antonsen (1988–1992) Rolf Arntsen, Valnesfjord (1992–1994) Arne Kjell Arnsen, Bodø (1994–1996) Matti Jäntti, Misvær (1996–2000) Kjell Rambøl, Ballangen (2000–2004) Reidar Storvik, IL Splint (2004–2011) Arnfinn Paus, Sortland og Omegn Skiklubb (2011–2017) Reidar Storvik, IL Splint (2017–)

Røttene til Nordland Landbruksselskap finner vi i Nordland husholdningsselskap, som ble dannet i 1876 av Selskapet for Norges Vel. Det nydannede selskapet ble en underorganisasjon av Selskapet for Norges Vel, med sterke bånd til Amtmannen i Nordland ved at amtet bidro med økonomisk tilskudd. Først etter 1. verdenskrig fikk selskapet navnet det har i dag. Fra første stund var Nordland landbruksselskap/landhusholdingsselskap nært knyttet til den offentlige forvaltningen. Fra 1920 fikk det oppgaver, først og fremst administrasjon av de nye statlige tilskuddsordningene til nydyrkning, gjødselsoppsamling og lignende. De lokale landbruks- og småbrukarlagene ble knyttet nærmere til selskapet, og fikk velge seks av representantene til styret. Selskapet fikk også midler til en fast stilling som landbrukssekretær. I 1948 fikk landbruksselskapet tillagt rettledningstjenesten i jordbruket, og stillingen som landbrukssekretær ble endret til fylkeslandbrukssjef og gjort til en statlig stilling. 1955 markerer et viktig skille i landbruksselskapet sin virksomhet. Selskapet sin rolle som offentlig organ ble styrket, ved at flertallet i styret nå skulle velges av det offentlige, henholdsvis fylkestinget og Landbruksdepartementet. Det fikk tildelt ansvar med jorddelingssaker i fylket, styret fikk navnet fylkeslandbruksstyre og ble øverste organ i behandlingen av slike saker. På begynnelsen av 1970-tallet oppnevnte Landbruksdepartementet et utvalg som skulle se på organiseringen til landbrukselskapene sine funksjoner. Det resulterte blant annet i at Nordland Landbruksselskap fra 1981 mistet alle funksjonene innenfor rådgiving, planlegging og forvaltning. Selskapet ble gjort om til en ren boligstiftelse rettet mot etatens behov for boliger. Forvaltningen av landbruket ble nå en statlig oppgave og ført videre under navnet Fylkeslandbrukskontoret i Nordland.

Norsk musikkråd Nordiand er fylkesiedd av Norsk musikkråd. Norsk musikkråd [NMR) er et studieforbund med opplæring innen musikkområdet som hovedoppgave. Videre er NMR et kulturelt samarbeidsorgan for landsomfattende musikkorganisasjoner som har musikkopplæring, musikkutdanning, musikkinformasj on o g musikkformidling som hovedoppgaver. Grunnlaget for NMR Nordland ligger i en erkjennelse av at musikk kan være en kilde til glede og mening, til læring og personiig vekst, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for alle mennesker. Denne erkjennelsen er knyttet både til musikk som egenartet kunst- og kulturform og til musikk som innhold i sosial samhandling. For NMR Nordland er alle musikksjangre likeverdige og omfattes av feilesskapets oppmerksomhet og omsorg. NMR Nordland ble stiftet i 1978 og er partipolitisk nøytralt. $ 1 FORMÅL NMR Nordland er fylkesledd av musikkorganisasjonenes studieforbund, og skal gjennom sin opplærings og samarbeidsvirksomhet hjelpe den enkelte deltaker til et mer meningsfylt liv. Videre er NMR Nordland et fylkesledd av lrIMR, et kulturelt samarbeidsorgan for landsomfattende musikkorganisasjiner som har musikkopplæring, musikkutdanning, musikkinformasjon og musikkformidling som senkale oppgaver. For å nå sine mål skal NMR Nordland utøve musikkpolitisk arbeid både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette oppnås ved å: * bidra til å gi alle mennesker lik adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlig utvikling og styrker grumlaget for seivstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. * bidra til altiv deltagelse i musikk 91'ennom læring, lytting og formidling. * samarbeide med andre organisasjoner, institusjoner og fylkeskommunale myndigheter som forvalter og organiserer musikkopplæring/-utdanning og musikkformidling. * tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings-, studie- og formidlingsarbeid i musikk. * være et musikk- og kulturpolitisk interesseorgan for medlemsorganisasjonene. * fremme interessen for lokaie musiklråd og være en serviceorganisasjon for disse.

Nordland kunst- og filmfagskole er basert på to tidligere skoler/utdanninger i Kabelvåg; Kunstskolen i Kabelvåg og Nordland videoverksted. Disse skolene ble avviklet i 1994/95 og Nordland kunst- og filmfagskole ble etablert i 1997. (Skriv mer historikk)