Barnelosje «Ignates Minde» var barnelosjen som tilhørte den lokale I.O.G.T-losjen «Fylking» Bryne. Losjen ble stiftet den 7. april 1895. Barnelosjens første forstander ble Alette Pigberg. I 1918 var det registrert 106 medlemmer, hvorpå 99 av dem var barn. I 1928 var medlemstallet på omkring 150 barn i alderen 7 til 15 år. Skolestyrer Mons Hauge var forstander for barnelosjen fra 1930-1946. Det var stort oppmøte til barnelosjens møter.

Kverneland husmorlag avholdt sitt første møte 25. januar 1938. På årsmøtet 24. november 1977 ble det vedtatt å avvikle laget. Seinere gjenoppstod foreningen, da med en liten navneendring til Kvernaland husmorlag. En studiering ble etablert i august 1995, så nyetableringen må ha skjedd før dette tidspunktet.

Undheim elektrisitetsverk ble reist i 1929. Da verket kom igang, ble det regnet som et stort fremskritt, fordi det ga mulighet til å varme opp husene og gi dem lys. Notto Gjennestad (styrer ved Undheim meieri) og Rasmus Undheim var sentrale i oppstarten. Nedlagt i 1969 etter at bygda fikk kommunal strøm. Olav O. Undheim kjøpte da eiendommen til elektrisitetsverket. (Jærbladet, tysdag 17. juni 1969).

Time Sanitetsforening ble stiftet 3.november 1922. 15.januar var første styret samlet. Det ble tilsatt en sykesøster og valgt en arbeidsnemnd for kjøp av sykemateriell. Foreningen har drevet mye med opplysningsarbeid. En viktig sak var kampen mot tuberkulosen. 3.januar 1939 åpnet foreningen kontrollstasjon for mødre og spedbarn på Dr. Søylands kontor, Bryne. Loddsalg, basarer og andre arrangementer gav midler til alt arbeidet. 31.januar 1954, på årsfesten, ble det vedtatt å oprette en fødeheim på Bryne sammen med Bryne Sanitetsforening. Fødeheimen ble åpnet 3.desember 1955. Oppgaver som husmorkontroll og forpleie kom i 1960. Søknader om pengehjelp fra folk ble det etterhvert helt slutt på. Trygdekassen overtok sykehus- og pleiepenger. I 1971 ble den nye Senil Demente-heimen åpnet på Bryne. Sanitetsforeningen i Rogaland stod bak tiltaket. Rundt denne tiden fikk en i gang småbarnkontroll og svangerskapskontroll sammen med foreningene på Bryne. Time Sanitetsforening, som er tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening, eksisterer den dag i dag og gir fortsatt støttet til gode formål. 23.oktober 1953 ble Vestly arbeidslag for Time Sanitetsforening stiftet. Foreningen avsluttet sin virksomhet 23.oktober 1984 med en basar og gikk videre som Vestly Sanitetsklubb. Det har også vært andre arbeidslag i Time kommune.

Koret ble stiftet av Magnus Jonsbråten januar 1937. Han var også i mange år korets dirigent. Bryne damekor ble nedlagt 1987. (Sangerliv : et verk om korsang. 2)

Time Fråhaldslag ble stiftet i 1869, på initiativ fra Peder Ådnesen Høyland, etter han lot seg inspirere av Asbjørn Kloster. Kloster var også til stede under stiftelsesdagen hvor fem medlemmer meldte seg inn i laget. I tillegg var det to unge jenter som meldte seg inn denne dagen. Laget hørt til D.N.T. Vedlagt i arkivet ligger flere skriv om lagets historie fra 90-, 100-, 120-, 125 og 140-årsfestene. Programmet for møtene i senere tid bestod blant annet av andakt, musikk og sang, kåseriopplesing og filmvisning. Laget var også aktive i arbeidet med Giljastølen som de både deltok i dugnadsarbeidet til, og kjøpte aksjer i. I 1988 var det et medlemsantall på 123. Fråhaldslaget hadde også en barneforening, «Lyngblomen», som ble stiftet i 1922, og senere en ungdomsforening i 1931. I 1994, fikk Time Fråhaldslag, Time kommune sin kulturpris, hvor barne- og ungdomsarbeidet ble trukket frem som viktig. Laget var fortsatt aktive i 2009 og kunne da feire sin 140-årsdag.

I det avleverte materialet fra Bryne totalforening finnes det kun en medlemsfortegnelse fra 1931 til 1934. Foreningen var trolig en del av D.N.T.

Jærdagen og Jærnåttå er drevet på dugnad av en komité med lang erfaring og stor kontinuitet i spissen. Arrangementene eies av Brynebyen og Brynes Vel.

Bryne husmorlag ble stiftet våren 1930. Ragnild Barkved var første formann. De arbeidet, ikke bare for å forbedre husmødrenes kår, men også for å legge vilkårene til rette for at husmødrene fikk ulike kulturelle tilbud og praktisk opplæring.