Erling Svanberg tidligere samferdselskonsulent/sjef i Nordland skrev Langs vei og lei i Nordland 1990. Har stilte seg spørsmålet hvordan styres samferdselen i Norge? Og konkluderte med at det var et innfløkt spørsmål og det samme gjelder hvordan samferdselen på fylkesnivå har vært styrt på fra1945 til i 1995. I samferdselsloven av 1947 regulerte samferdselssektoren veldig detaljert var preget av etterkrigssituasjonen, med strenge reguleringer i omsetting av varer og tjenester. Avgjørelsesmyndigheten i Løyvesakene ble lagt til ei samferdselsnemdene i fylkene. Gjøremålene i fylkene var omfattende, og samferdselsnemnda i Nordland ble oppnevnt med 7 medlemmer med personlige varamenn. I samferdselsloven var det lovbestemt at, Fylkesmannen skulle være representert, bykommunene skulle ha 2 representanter og herredskommunene skulle ha 4 representanter. I tillegg til de valgte representantene hadde de faste faglige representanter som var veisjefen, samferdselssjefen, postdistriktsjefen og en representant fra Norges statsbaner. I 50 årene var det kontinuerlig vekst og etterspørselen av transport økte. Samferdselsnemnda Da Samferdselsloven trådde ikraft 1 januar 1948, ble det etablert samferdselskontorer i fylkene for i hovedsak å administrere Loven. Samferdselskontorene var statlige og detpartementets forlengede arm ute i fylkene. Samferdselskontorene skulle være rådgivende overfor departementet og kontorets leder hadde tittelen Samferdselskonsulent, i 1964 ble den endret til fylkestrafikksjef og i 1976 til Samferdselssjef samtidig som de ble overført til den nyopprettete Fylkeskommunen.

Nordland Fylkes Fiskarlag er fiskernes fagorganisasjon. De avholder årlige møter og ivaretar fiskernes interesser på alle områder som berører yrket. Laget som er en sammenslutning av lokale fiskarlag i Nordland ble stiftet 15. januar 1927. Det var 12 lag med 240 medlemer. 1. januar 1953 var det 321 lokale fiskarlag med i sammenslutningen med ca 10,500 medlemer. Laget har som formål å fremme og ivareta fiskernes faglige, sosiale, økonomiske og kulturelle interesser. Når det gjelder å fremme og ivaretakelse av fiskernes økonomiske interesser, har laget sammen med andre fylkesfiskarlag dannet egene organer som tar seg av disse interessene Disse organene er : Norges Råfisklag, Norsk Levendefisklag S/L, Fiskernes Agnforsyning, Fiskernes Samvirkelag S/L(eksportorgan),S/L Fiskagn(Fryseri, filet og hermetikkfabrikk), A/L Fiskernes Redskapsfabrikk, A/S Fiskernesbank. Laget driver utstrakt opplysningsarbeid ved kursvirksomhet og er andelseier i folkets brevskole. Det er likeledes samlet inn midler til et fond stort kr 100,000.00 til fiskarfagskole i Nordland et fond på ca 95,000.00 kr til øvelsesfartøy¨til fikarfagskolen. Fra 1 januar 1947 opprettet laget et Fiskernes Hjelpefond for Nordland, hvis formål er å hjelpe medlemer som kommer i nød på grunnen av sykdom og medlemenes etterlatte. På grunnen av at fiskerne for det meste er borte og derfor ikke for tid å arbeide for en sosial og kulturel vekst i kystdistriktene, dannes kvinnelag innfor det enkelte fiskarlags område. Kvinnelagas formål er å arbeide for å høye av fiskeribefolkningens sosiale og kulturele kår. Fylkesfiskarlaget ledes av et styre på 9 medlemer som velges av årsmøte. Av medlemene skal 2 være fa Vesterålen, 2 fra Lofoten, 1 fra Steigen Ofoten,1 fra Salten, 1 fra Nord Helgeland og 2 fra Søndre Helgeland. Kontoret ledes av en administrende sekretær. Dessuten har laget reisesekretær, kasserer og 2 kntordamer. Kilde Det Norske Næringsliv: Nordland Fylkesleksikon, S 472, Redaktør Johs. Sæterskar. Det Norske Næringsliv Forlag. Begen 1954