De ulike kulturmeldingene på midten av 1970-tallet førte til økt fokus på kultur og kulturpolitikk. Et av virkemidlene som staten foreslo for å fremme kulturpolitikken i kommunene var oppretting av kulturstyre eller kulturadministrasjon. Kulturstyrene skulle ha ansvar for det utvidete kulturområdet. Dette omfatter både det «tradisjonelle» området: litteratur, kunst og kulturvern, ungdomsarbeid og idrett, men dertil også skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesse. Oppgavene til ungdoms-, idretts- og friluftsnemndene ble nå ofte overført til den nye kulturadministrasjonen i kommunene.

Formannskapslovene hadde ingen skattebestemmelser, men i 1892 og 1911 ble det vedtatt skattelover for byer og landdistrikt. Grunnstrukturen var da at skatten skulle utlignes av en kommisjon eller nemnd. Det skulle være tilgang til å klage og det skulle finnes et kontrollapparat. Fram til 1965 hørte ligningsvesenet til kommunalforvaltningen, men etter dette gikk det over til å bli rent statlig. Skattefundamentet var forskjellig fra skatt til skatt og til ulike tider, og det var til dels ulikheter mellom land og by. Hovedsakelig har skattefundamentet vært matrikkelskyld på landet, og eiendom, næringsvirksomhet, formue og inntekt i byene. Etter hvert gikk dette over til skattlegging av formue og inntekt. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 56ff.

Samstyret for kommunerevisjon for kommunene Klepp, Time, Varhaug og Nærbø. Bestemmelser om revisjon av kommunale regnskaper ble første gang gitt i formannskapslovene av 1837, og gjentatt med noe endret ordlyd og innhold i samtlige senere kommunelover. Formannskapslovene bestemte at kommunestyret skulle sørge for at regnskapene for kommunenes kasser ble revidert av to oppnevnte menn, og formannskapet skulle desidere dem. Kommuneloven av 1921 fastholdt at kommunen selv skulle revidere og desidere regnskapene. I 1938- loven kom det et tillegg om at kommunen pliktet å ansette revisor(er). Under okkupasjonen 1940-45 kom det bestemmelser iht. førerprinsippet om at kommunerevisjonens antegnelser og desisjonsforslag skulle forelegges fylkesrevisor som utarbeidet den endelige desisjonsinnstillingen. Denne ordningen ble opphevet i 1946 og revisjonen ble igjen lagt til kommunen alene. Kommuneloven av 1954 opprettholdt kravet om fast kommunal revisor. Kommunerevisjonen ble også tillagt ansvaret for å revidere skatteregnskapet etter at skattebetalingsloven trådte i kraft i 1952. I slike arkiver finner vi revisjonsbøker med revisors kommentarer til regnskap og regnskapsførers svar. I disse protokollene finner vi også forslag til desisjoner og rapporter om inspeksjoner av kommunekassererkontoret. Etter at det ble vanlig med fortløpende revisjon av regnskapsbilagene inneholder de viktigste arkivstykkene fortløpende kommentarer til regnskapsførsel, revisjonsberetninger og forslag til desisjoner. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Time bondelag ble etablert 6. mars 1928. Laget valgte Martin Garborg til sin første formann. Fra januar 1941 til sommeren 1945 var aktiviteten i laget nedlagt. Tunheim landbrukslag ble stifta 13. januar 1916. 22 medlemmer tegnet seg på møtet. Siste protokollførte møte i laget fant sted 26. januar 1929.

Time kommunale funksjonærforening ble etablert 1. november 1961. Utsendinger fra tilsvarende foreninger i Høyland og Klepp var til stede og bidrog til oppstarten. Ni personer meldte seg inn i Time kommunale funksjonærforening på stiftingsmøtet. Første formann i foreningen var Berent Tungland.

I begynnelsen av 1870-åra ble det satt opp to nye, store kvernhus på Bryne med fire kverner i hvert hus. Vannrettene ble i 1881 leid bort til engelskmannen G.W. Groom, som bygde en ny mølle. Mølla hadde flere eiere før Rogaland Felleskjøp overtok både mølla og det tilhørende kraftverket i 1922. Mølla brant ned i 1929, men en ny mølle ble reist året etter. Midt i 1980-åra var det på tale å rive møllebygningen. Felleskjøpet søkte om rivingsløyve, men lokale ildsjeler tok initiativ til å bevare mølla. Time kommune tok over mølla i 1987 for å bruke bygningen til kulturformål, og det ble nedsatt et interimstyre til å førebu etableringen av stiftelsen Bryne Mølle. Møllas Venner ble etablert for å støtte opp om prosjektet.

Den 22. januar 1921 avholdt Norsk Landmandsforbunds medlemmer i Time møte for å utpeke kandidater til valg av herredstyre. Initiativet hadde kommet i brev fra kretssekretæren av 7. januar. Den politiske virksomheten til Norsk Landmandsforbund ble i 1922 skilt ut og organisert som et eget parti, Bondepartiet. Gunnar Aasland var formann i Time Bondeparti fra starten til 1940. I krigsåra lå partiaktiviteten nede, mens Karl Eikeland overtok som ny formann, da arbeidet kom i gang igjen i 1945. Time Bondeparti endret i 1959 navn til Time Senterparti. Senterpartiets kvinnegruppe i Time ble skipet 10.08.1965 under et møte på Rogaland landsgymnas på Bryne. Foreningens første formann var Ingeborg Søyland. I 1984 ble kvinnegruppa avviklet og erstattet av et kontaktutvalg av kvinner som skulle ha dialog med ledelsen i Time Senterparti.