Sosialstyre er en nyere betegnelse på de tidligere fattigkommisjoner, fattigstyrer og forsorgstyrer. Etter hvert ble de sosiale oppgavene flere og mer spesialiserte, og en rekke nye instanser innen sosialsektoren vokste fram fra 1800-tallet og framover. Disse overtok gradvis mange av de gjøremål som tidligere falt under fattigvesenet. Administrasjonen av de sosiale tiltak ble spesialisert av sosiallovgivningen. Utover på 1900-tallet ble disse regulert og samordnet, f.eks. ved Sosialloven av 1964 og Folketrygdloven av 1966. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget

Gjesdal kommunale elektrisitetsverk kom i regulær drift i 1920. Fra dette året ble det levert strøm til bygdas husholdninger, men ikke fra eget kraftverk. Det fantes allerede mange små private kraftverk i kommunen, bl.a ullvarefabrikken og T.T. Edlands kraftverk. Elektrisitetsverket fikk en vanskelig start grunnet stor lånegjeld og dårlige materialer. Dette hemmet utbyggingen av elverket helt til andre verdenskrig. Under krigen slapp Gjesdal strømrasjonering, og greide å skaffe nok utstyr som gjorde det mulig å bygge raskere ut etter krigen. I løpet av krigen ble elverket også kvitt gjelden. Grunnet prisstigning og økt levestandard ble omsetningen tredoblet i 1950-årene, til nesten en halv million kroner. Elverket bygde ut i jevnt tempo, og det gikk med overskudd. Gjesdal ble til en større kommune etter kommunesammenslåingen i 1965, og dette medførte vekst for elverket. Stor utbygging i kommunen og inflasjon på 1970-tallet hadde gunstig virkning, og også 1980- og 1990-årene var gode. Navneendring i 1990 til Gjesdal Everk, så igjen i 1997 til Gjesdal Energi AS. I 1998 ble det fusjon med Sandnes Energi AS, før det ble en del av Lyse Energi AS.

Til å begynne med ble valgene styrt av statens embetsmenn. På landet stod presten for stortingsvalget og fogden eller lensmannen for kommunevalget. I valgloven av 1896 og lov om manntall og stortingsvalg av 1900 ble det innført valgstyrer i landdistriktene for henholdsvis kommune- og stortingsvalg. Administrasjonsapparatet ved de to valgene var forholdsvis likt, og det ble også brukt ved andre valg og avstemninger (for eksempel i forbudssaken). Valgstyret skulle som regel bestå av lensmannen og formannskapet eller sognets formenn. Etter kommuneloven av 1925 skulle valgstyret opprette lokale stemmestyrer til å lede valgene når de ble holdt på mer enn tre steder i kommunen. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 40-49. Universitetsforlaget, 1987

Til å begynne med ble valgene styrt av statens embetsmenn. På landet stod presten for stortingsvalget og fogden eller lensmannen for kommunevalget. I valgloven av 1896 og lov om manntall og stortingsvalg av 1900 ble det innført valgstyrer i landdistriktene for henholdsvis kommune- og stortingsvalg. Administrasjonsapparatet ved de to valgene var forholdsvis likt, og det ble også brukt ved andre valg og avstemninger (for eksempel i forbudssaken). Valgstyret skulle som regel bestå av lensmannen og formannskapet eller sognets formenn. Etter kommuneloven av 1925 skulle valgstyret opprette lokale stemmestyrer til å lede valgene når de ble holdt på mer enn tre steder i kommunen. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 40-49. Universitetsforlaget, 1987.

Gjesdal kommune ble opprettet i 1837. I 1965 ble Oltesvik overført fra Høle kommune. Frafjord, Dirdal, Byrkjedal, Øvre Maudal og Østebødal ble overført fra Forsand kommune. Nedre Maudal ble overført fra Bjerkreim kommune. Ifølge formannskapslovene av 1837 skulle det være valgte kommunale styringsorganer både på landet og i byene: Et formannskap og et representantskap som ble valgt hver for seg (Valglovene av 1896 bestemte at formannskapet skulle velges innen representantskapet eller kommunestyret). Mens formannskapet hadde en direkte forløper i byene, var det på landet en helt ny instans. Ordfører og viseordfører ble valg av og blant medlemmene i formannskapet, med en funksjonstid på ett år i kjøpstedene og to år på landet. Formannskapet skulle: 1. På forespørsel gi innstiling ovenfor øvrigheten, 2. Motta, behandle og gi svar på spørsmål som ble reist for det, 3. Søke øvrigheten om det som var nødvendig for kommunens beste, 4. Kontrollere at det ble avgitt regnskap for kommunens kasser, og få det revidert og desidert, og 5. Våke over og ivareta kommunens interesser. Formannskapet skulle legge alle viktige saker frem for representantskapet. Representantskapet var ingen selvstendig besluttende forsamling, formennene møtte og hadde stemmerett også her. Senere (i 1879) ble en del myndighet overført til kommunestyret/representantskapet fra formannskapet. Dette gjaldt valg av ordfører og viseordfører (som fortsatt skulle velges blant formennene) og revisjon og godkjenning av kommunens regnskaper. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Regnskapsføringen for kommunens kasser hadde utviklet seg fra et system med særskilte regnskap og regnskapsfører for de enkelte kassene fram til et felles regnskap og en felles kommunekasse/kommunekasserer. Før 1837 førte skole- og fattigkommisjonen hvert sitt regnskap, gjerne med presten som regnskapsfører. Med formannskapslovene i 1837 ble ansvaret for regnskapet til de kommunale kassene lagt til formannskapet, og regnskapsførerne og kassererfunksjonene ble lagt under formannskapet. Samtidig skulle formannskapet overta revisjon og endelig godkjenning av regnskapet.Hvert sokn kunne ha sin skole-, fattig- og soknekasse. I tillegg kunne det finnes andre kasser som f.eks. kirkekasse for den enkelte kirke, vegkasse og havnekasse. Herredskassen skulle etterhvert dekke andre kommunale utgifter. Først etter at skatteloven av 1882 var satt i kraft kan vi snakke om en felles kommune/herredskasse. Landkommuneloven av 30.09.1921 fastsatte at det skulle ansettes en kommunekasserer (herredskasserer)

Bestemmelser om revisjon av kommunale regnskaper ble førstegang gitt i formannskapslovene i 1837, og gjentatt med noe endret ordlyd og innhold i samtlige senere kommunelover. Formannskapslovene bestemte at kommunestyret skulle sørge for at regnskapene for kommunenes kasser ble revidert av to oppnevnte menn, og formannskapet skulle desisere dem. Kommuneloven av 1921 fastholdt at kommunen selv skulle revidere og desisere regnskapene. I 1938- loven kom det et tillegg om at kommunen pliktet å ansette revisor(er). Under okkupasjonen 1940-45 kom det bestemmelser iht. førerprinsippet om at kommunerevisjonens antegnelser og desisjonsforslag skulle forelegges fylkesrevisor som utarbeidet den endelige desisjonsinstillingen. Denne ordningen ble opphevet i 1946 og revisjonen ble igjen lagt til kommunen. Etter krigen vokste det også fram distriktsrevisjoner. Kommuneloven av 1954 opprettholdt kravet om fast kommunal revisor. Kommunerevisjonen ble også tillagt ansvaret for å revidere skatteregnskapet etter at skattebetalingsloven trådte i kraft i 1952. Som i de fleste kommuner, er også arkivene etter kommunerevisjonen i Gjesdal kommune relativt små. I disse revisjonsbøkene finner vi vanligvis revisors kommentarer til regnskap og regnskapsførers svar. I disse protokollene finner vi også forslag til desisjoner og rapporter om inspeksjoner av kommunekassererkontoret. Etter at det ble vanlig med fortløpende revisjon av regnskapsbilagene inneholder arkivstykkene fortløpende kommentarer til regnskapsførsel, revisjonsberetninger og forslag til desisjoner.

Lønningsfondet ble opprettet i hvert sogn ved Lønningsloven av 1897 (§25) Fondet skulle bestyres av et lønningsutvalg bestående av to medlemmer oppnevnt av biskopen og tre valgt av sogne-/kommunestyret (§26). Bakgrunen forfondet var behovet for en forenkling av prestelønnssystemet.Prestene hadde ikke en enhetlig statslønn med en rekke "embetsinntekter" Da det ble opprettet menighetsråd i 1929 ble utvalgets oppgaver overtatt av dette. Først i 1957 kom prestene over på ordinær statslønn og fondet falt bort.

Lov av 3. august 1897 nr. 1 om kirker og kirkegårder gjorde mesteparten av kirkene i Norge kommunale. I samband med denne loven ble det oppretta kommunale kirkefond, kirketilsyn, lønningsfond og lønnsutvalg i kommunene. Disse organa fikk ansvar for alt det kirkelige arbeidet bortsett fra soknearbeid og forkynning. Disse oppgavene fikk de først etter 1920 i forbindelse med innføringa av lov av 3. desember 1920 om sogneråd og soknemøter. 1920-loven ble avløst av en ny lov i 1953 som ikke skapte store endringer på kommunalt plan. Les mer om sogneråd i boka til Mykland/Masdalen "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene" s. 93-99.

Grunnlaget for utviklingen av en skoleadministrasjon og et skolevesen på landet ble lagt ved skoleforordningen av 1739 og skoleplakaten av 1741. Plakaten av 1741 erkjente at skolevesenet på landet ikke lot seg bygge ut så raskt som lovgiver hadde tenkt. Sentraladministrasjonen i København måtte kapitulere på en rekke områder i denne saken. Utbyggingen av skolevesenet ble nærmest overlatt til bygdefolket og det tok over hundre år før 1739 intensjonene var gjennomført i hele Norge. Først ved allmueskoleloven av 1860 kom de første signalene om endringer i styringen og organiseringen av skolevesenet på landet. De geistlige embetsmenns sterke innflytelse på skolevesenets utforming ble svekket. Folkestyret ble styrket ved at det kunne opprette tilsynsmenn for skolekretsene og ved at egne kretsmøter kunne fatte visse vedtak. For første gang forpliktet staten seg til å bidra med midler til skolen, avhengig av størrelsen på de lokale bevilgninger. Folkeskoleloven av 1889 fullførte det skoleloven av 1860 hadde påbegynt. De geistlige embetsmenn hadde utspilt sin rolle, skolestyrets fullmakter ble omfattende, og ved siden av seg fikk de folkevalgte tilsynsutvalg ofte på den enkelte skole og kretsmøter. Bestemmelsen om at presten skulle være ordfører i skolekommisjonen falt bort. Gjennom folkeskoleloven av 1889 fikk det lokale folkestyret en makt og innflytelse i skolen det verken før eller siden har hatt. Presten var ikke lenger selvskreven formann. Mellomkrigs- og etterkrigstidens skoledebatt bar i stor grad preg av enhetsskoletanken. Arbeidet med å gjøre skoler i by og land mer like formet til en viss grad skoleloven av 1936. Først med skoleloven av 1959 slo tanken om enhetsskolen definitivt igjennom. Gjennomføringen av enhetsskoleprinsippet førte til mer sentral styring av utviklingen i skolen på bekostning av det lokale folkestyrets innflytelse. Grunnskoleloven av 1969 videreførte denne trenden.

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff

Ålgård før 1926

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff