I 1654 startet Arent Olufsøn og Peder Eriksson Niure en undersøkelsesdrift på en ertsforekomst på Løkken. Arent Olufsøn hadde førstefinnerretten men delte den med Peder Eriksson Niure som sannsynligvis kom fra Jämtland og hadde erfaring med gruvedrift. I 1655 avsto de førstefinneretten til lagmannen i Trondheim, Nicolaus Paulssøn, i bytte mot absolusjon for et drap Arent skal ha gjort tidligere, og også fordi de manglet midler til drift. Niure ble lovet direktørstillingen i et eventuelt bergverk. Nicolaus Paulssøn startet arbeidet med å skaffe privilegier og danne et participantskap for å starte drift på ertsforekomsten. I oktober 1656 ble Løkken Kobberverk dannet av et participantskap bestående av Nicolaus Paulssøn og dr. Peder Alfssøn 4/8, Selius Marselis 1/8, Gabriel Marselis og Johan Krefting 1/8, Peder Vibe 1/8 og Eric Krag 1/8. Paulssøn måtte like etter avstå en av sine parter til Heinrich Müller, innehaver av Kvikne Kobberverk. Den 13. mai 1657 ble Kobberverkets privilegier utstedt. Selius Marselis, som var blitt overbergamtsråd fra 1657, ble toneangivende de første årene. Marselis mente at Niure og Paulssøn ikke var kompetente i bergfaget og styringen av virksomheten og bidro til å få dem fjernet fra verket. Marselis døde i 1663, og fram mot århundreskiftet ble rentemester Heinrich Müller den dominerende personen som eier av over halvdelen av partene fra 1673. En hytteplass ved Svorkmo ble ferdig på høsten 1656, og i 1659 ble Høidalsforekomsten oppdaget. Etter dette ble det anlagt en hytteplass på Grutseter som var ferdig i 1664. Denne var i bruk fram til ca. 1745 da virksomheten på Svorkmo hadde blitt utvidet. Produksjonen ved Løkken Kobberverk nådde en topp i 1721 og begynte da å dale. Men høy kobberpris gjorde at driften gikk med overskudd fram til 1735. Fra 1736 begynte underskuddene å melde seg. De mest lønnsomme forekomstene var hentet ut og driften ble dyrere og kobberprisen gikk ned. Situasjonen forverret seg ytterligere da de i 1777 traff på en vannåre som forhindret tilgang i dypet og hindret tilgangen til de rikeste forekomstene. På begynnelsen av 1800-tallet førte Napoleonskrigene til dyrtid og hungersnød i Norge. De sirkulerende kurantsedlene sank mye i verdi, og i 1812 besluttet participantene å selge verket ved offentlig auksjon. Auksjonen ble avholdt med bergskriver John Hartz som auksjonarius den 19. juni 1812 i etatsråd Hans Carl Knudtzons hus i Trondheim. Løkken Kobberverk ble tilslutt solgt til Chr. A. Lorck for 70 000 Rd. kurant eller 11400 Rd. species. Lorck hadde kjøpt verket i forståelse med borgermester Hans Carl Knudtzon i Trondheim, og de ble eiere av hver sin halvpart. Knutzon fordelte etter auksjonen sin halvdel av verket på sine seks barn, med svigersønnen konsul Lorentz Johannsen som deres fullmektig. Lorck og Johannsen søkte om fornyelse av privilegiene til verket, men fikk avslag. Napoleonskrigene hadde medført inflasjon og pengemangel, og i 1818 var verket i ferd med å bli nedlagt, men dette ble hindret av bergmester Henrik Christian Strøm som mente at det var grunnlag for fortsatt drift av gruven. Besparelser og diverse moderniseringer av driften ble gjennomført, og fra 1819 til 1941 gikk driften med et lite overskudd. Men i 1841 var kobberprisen blitt så lav at eierne besluttet å avvikle bergverksdriften og avhende eiendommene. Bebodde parseller ble solgt ved auksjon til beboerne, og i 1844 ble driften ved Løkken Kobberverk nedlagt og den siste smeltingen foregikk året etter. I 1847 ble disposisjonretten til vannkraftanlegget ved Svorkmohytten, inkludert et sag- og møllebruk, overdratt landhandler Ole Nielsen Holte under forbehold om eventuell gjenopptagelse av hyttedriften. Holte fikk også retten til drift på kobberholdig gods som lå igjen på hytteplassen. I 1848 ble Løkken Kobberverk med Svorkmo hytteplass solgt til Trondheimsfirmaene Jenssen & Co., H. Hoë & Co. og Hans Thomas Knudtzon. Disse dannet et konsortsium ved navn Løkkens Kobber- og Kisværks Interessentskab.
Kvikne kobberverk ble grunnlagt i 1630 som et av landets første kobberverk av noen betydning. Den ble drevet av kongelige, som det største kobberverket i Norge. Dette varte fram til 1653. I 1677 raste hovedgruva Gabes Gott sammen, og driften ble redusert en liten stund. Rundt 1710 ble driften startet igjen for fullt, med blant annet Norges første vannhjul til steinheising. Kvikne kobberverk var i denne perioden det tredje største kobberverket i Norge. Dette varte til 1750. I årene etter 1750 var kobberverkene i Folldal og Selbu større. Kvikne kobberverk ble offisielt nedlagt i 1812, men driften fortsatte fram til 1912. Kilde: Wikipedia
Løkken Kraft AS var et av dattersselskapene av Chr. Salvesen og Chr. Thams Communications Aktieselskabs Løkken Kraft A/S ble tatt over av Rederi A/S Orkla 1. Mars 1979, ble fusjonert inn i Salvesen & Thams 22. Nov. 1993
Gjøme Mølle AS var et av datterselskapene til Chr. Salvesen og Chr. Thams Communications Aktieselskabs Gjølme Mølle ble stiftet av Marentius og Christian Thams 25. April 1903, ble så tatt over av Rederi A/S Orkla 1. Mars 1979 og deretter fusjonert inn i Salvesen og Thams 22. Nov. 1993.
Meldalsskogen AS var et av datterselskapene til Chr.Salvesen og Chr. Thams Communications Aktieselskabs Meldalsskogen A/S ble stiftet 31. Juli 1912, da Orkla Metal ble etablert i 1930 ble meldalsskogen A/S kjøpt grunnet anlegg for smelteverk.
Trondhjems Kunstforening ble opprettet i 1845. Opprettelsen av kunstsamlingen startet i 1867. Medlemsorganisasjon med utstillinger og utlodninger. Samlingen er finansiert av loddsalg/medlemskap, brennevinssamlaget og ulike fond. Ved opprettelsen av Trondheim kunstmuseum i 1997 ble samlingen, arkivet og Bispegata 7B tildelt det nye museet. Trondhjems kunstforening er fortsatt en medlemsorganisasjon uten samling, uavhenig av Trondheim kunstmuseum.
Firmaet Lars Skancke ble startet i 1874. Lars Skancke var født i Engan ved Røros 13.08.1853. Da han var 20 år gammel fikk han lånt seg 3-400 spesidaler til innkjøp av en del alminnelige kolonialvarer og startet butikk. Han leide lokale i Prytz-gården i Kjerkgata på Røros. Etter ni år kjøpte han denne eiendommen og bygde ny forretningsgård der. Skancke hadde utstrakte forbindelser på svensk side av riksgrensen. Forretningen ble utvidet til å omfatte manufaktru, skredderforretning, systue og strikkeri. Den opprinnelige forretningsgården ble for liten, og både gården ovenfor og eiendommen nedenfor ble trukket inn i forretningskomplekset.Fra 1907 ble det drevet filial på Os, under firmanavnet Os landhandel. Lars Skanckes sønn, Alf Skancke (født 23. 11.1893) kom tidlig med i driften. Da Lars Skancke døde våren 1922 tok sønnen over firmaet. Alf startet også Skanckesmia, et verksted for framstilling av smijernsartikler. Han etablerte også Røros skinnindustri.
AS Fæmund ble stiftet i 1886 med formål å "anskaffe for Forholdene passene Dampskibe med Slebebåde, Båthuse og annet Tilbehør på Indsjøen, samt holde disse i drift for den Tid, dertil er Anledning". Allerede i 1887 ble den første båten, Fæmund, satt inn i rute på sjøen. Fæmund II ble satt i drift i 1905 og har siden gått i rutefart. Godstransport og tømmersleping var hovedbeskjeftigelsen tidligere. Det siste tømmerslepet gikk i 1972, og de fleste brukerne langs sjøen har fått veiforbindelse. Frakting av turfolk inn og ut av nasjonalparken har nå blitt hovedoppgaven. (Kilde: Spangen, Amund: Femundsbåtene, 2004)
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.
Torunn Nyland er datter av Tomas Nyland (1897-1963), som var kapten ved Fæmund II i perioden 1929-1963.