Materialet er tilknyttet Else Mendel og hennes familie. Familien Mendel var jøder, og ble under 2. verdenskrig ofre for de nazistiske jødeforfølgelsene i Norge. To av Elses søsken ble deportert og drept. Arkivet omfatter først og fremst brevkorrespondanse mellom Else Mendel og hennes familie, fra tidsrommet 1943-1945. Foreldrene og den ene søsteren oppholdt seg da som flyktninger i Sverige, mens Else reiste videre til Storbritannia. Brevene er i stor grad av personlig karakter, med beskrivelser av dagliglivet i eksil. Arkivet inneholder videre personlige dokumenter etter Else Mendel,hennes foreldre og ektemannen Sverre Sæther. Blant de personlige dokumentene etter Mendels foreldre finnes blant annet hennes mors dagbøker og almanakker. Dagbøkene inneholder detaljerte beskrivelser av det som skjedde med familien Mendel i oktober og november 1942 og av livet som flyktning i Sverige. Arkivet omfatter også enkelte kopierte attester og materiale tilknyttet Else Mendels arbeid i det norske konsulatet i Glasgow og Sverre Sæthers virke i Den norske Amerikalinje, samt to albumer med fotografier av Else Mendel, hennes familie og venner.

Materialet er tilknyttet Pavel Fraenkl. Fraenkl kom til Norge som jødisk flyktning med Nansenhjelpen i januar 1940. I en kort periode etter ankomsten til Norge holdt Fraenkl gjesteforelesninger ved Universitetet i Oslo. Han ble arrestert i 1942 og deretter internert på Grini. I januar 1944 ble Fraenkl deportert til Tyskland - først til Sachsenhausen og deretter til Auschwitz-Birkenau. Han overlevde oppholdet i Auschwitz, og returnerte til Norge i august 1945. Arkivet består i all hovedsak av dokumenter som Fraenkl hadde med seg til Norge da han flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ulike dokumenter vedrørende Fraenkls utdanning og ansettelsesforhold ved diverse tsjekkoslovakiske utdanningsinstitusjoner utgjør en vesentlig del av materialet. I tillegg består arkivet av brevkorrespondanse, samt enkelte personlige dokumenter og attester.

Arkivet består av Josef (Jo) Golombeks etterlatte papirer. Golombek var opprinnelig fra Polen, men kom til Norge som jødisk flyktning og holocaustoverlevende i 1953. I løpet av krigen hadde han vært fange i Warszawa-gettoen, Auschwitz-Birkenau, Natzweiler og Dachau. En av de medvirkende årsakene til at han overlevde leirene, var at han i løpet av krigen fikk tak i falske legitimasjonspapirer og bevisst skjulte sin jødiske identitet. I Norge giftet Golombek seg med Gerd Philipson, som selv hadde overlevd holocaust ved å flykte til Sverige. Arkivmaterialet dreier seg i all hovedsak om Josef Golombeks erfaring som offer for den nazistiske forfølgelsen under krigen. En vesentlig del av materialet belyser Golombeks kamp og krav om erstatning for krigsskade, frihetsberøvelse og forfølgelse under nazismen, ført med vesttyske myndigheter etter krigen. Arkivet omfatter også konkret dokumentasjon av Golombeks fangehistorie, samt enkelte attester og et lite antall foto.

Materialet er tilknyttet Leo Eitinger og hans virke som lege og som overlevende etter Holocaust. Eitinger var opprinnelig fra Tsjekkia, men kom til Norge som jødisk flyktning i 1939. Under 2. verdenskrig ble han offer for de nazistiske jødeforfølgelsene i Norge. Han ble deportert og overlevde Auschwitz og Buchenwald. Etter hans tilbakekomst til Norge i 1945 gjenopptok han sin yrkeskarriere. Arkivets innhold dateres i hovedsak til etter Leo Eitingers tilbakekomst til Norge i 1945 og er knyttet til hans profesjonelle karriere og hans deltakelse i offentligheten som Holocaustoverlevende. Arkivet omfatter manuskripter til vitenskapelige artikler, aviser og tidsskrifter og foredrag knyttet til hans yrke som lege. Det inneholder også manuskripter og foredrag knyttet til hans rolle som Holocaustoverlevende, blant annet et utkast til en selvbiografi skrevet rett etter krigen. Det er også manuskripter og foredrag knyttet til jødedommen, antisemittisme og rasisme. Arkivet inneholder videre en mengde brevkorrespondanse, fotografier fra oppveksten og hans voksne liv samt saks- og rettsdokumenter blant annet knyttet til overlevende etter 2. verdenskrig. Arkivet har også avisutklipp og trykksaker som Leo Eitinger fikk publisert gjennom årene.

Arkivet består av avisutklipp vedrørende den norske humanitære organisasjonen Nansenhjelpens virksomhet. En del av klippene omhandler også mer overodnet den internasjonale flyktningkrisen som oppsto etter Hitlers maktovertakelse i Tyskland, og hvordan det norske samfunnet forholdt seg til flyktningene. Utklippene stammer fra en rekke norske aviser, samt noen utenlandske. Materialet er ordnet kronologisk, og for en stor del limt inn i utklippsbøker. Det foreligger også en mappe med løse utklipp. Utklippene var trolig samlet inn og organisert av Nansenhjelpens sekretærer, men ble siden bevart for ettertiden av Odd Nansen og hans etterkommere.

Ernst Max Allmayers etterlatte papirer. Ernst Max Allmayer var en tysk-jødisk handelsreisende, som i 1935 giftet seg med en norsk kvinne og fikk oppholdstillatelse i Norge. Han ble arrestert under aksjonene rettet mot jødene i Norge høsten 1942, men unngikk deportasjon grunnet sitt ekteskap med en ikke-jødisk kvinne. Han satt fanget på Berg og Grini frem til mai 1945, da han ble løslatt og kom til Sverige. I perioden umiddelbart etter krigens slutt hadde han som statsløs jødisk flyktning først vanskeligheter med å vende tilbake, og deretter for å erverve rettighter som norsk borger. Arkivet består først og fremst av brevkorrespondanse fra Allmayers tid i Norge og Sverige. En vesentlig del av korrespondansen omhandler Allmayers forsøk på å vende tilbake til Norge ved fredsslutningen med fullverdige rettigheter. I tillegg finnes brev vedrørende hans kones forsøk på å omgå den antijødiske politikkens lovbestemmelser mens Allmayer satt fanget. Materialet omfatter også et fåtall personlige dokumenter etter Allmayer og hans tyske familie, samt enkelte fotografier.

Materiale etter ekteparet Willy og Ruth Rødner. Willy Rødner (opprinnelig Rubinstein) var en norsk-jødisk jurist og advokat, som under krigen flyktet til Sverige og derfra til Storbritannia. Han giftet seg med Ruth "Lillemor" (født Koklin) i 1941, kort tid før flukten. Ruth flyktet senere selv til Sverige, der hun blant annet arbeidet i den norske legasjonen i Stockholm. Flere av ekteparet Rødners famliemedlemmer ble myrdet i det nazistiske folkemordet. Etter krigen ble de to gjenforent og vendte tilbake til Norge, der de ble boende med sine to sønner. Arkivet består hovedsaklig av dokumenter fra ekteparet Rødners eksil under krigen. Det inneholder en betydelig mengde brevkorrespondanse mellom Ruth og Willy, skrevet mens hun levde i Sverige og han i Storbritannia. Arkivet omfatter også Ruths fire dagbøker fra tiden i svensk eksil. I tillegg er det bevart et utvalg saksmapper fra Willy Rødners praksis som sakfører i erstatningssaker og boppgjørssaker for jødiske skadelidte etter krigen.

Arkivet er i hovedsak tilknyttet Moritz Glott, familien hans og virksomheten M. Glotts Tobakkfabrikk. Moritz Glott kom som ung til Norge rundt 1890 og startet opp sammen med sin kone Rosa en tobakksforretning, som etterhvert skulle bli en av Norges største tobakksfabrikker. Sønnene begynte også å jobbe i bedriften. Familien Glotts bo var en av de største jødiske formuene som ble beslaglagt av NS. Arkivets innhold dateres i hovedsak til 1940-1945, men med dokumenter fra både før og etter denne perioden. Arkivet omfatter korrospondanse relatert til virksomheten M. Glotts Tobakkfabrikks daglige drift samt med offentlige og private aktører herunder en del med likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer. Det er ligeledes en del korrespondanse knyttet til inndragelsen av formuene til de enkelte familiemedlemmene. Arkivet inneholder videre en del økonomiske dokumenter knyttet til M. Glotts Tobakkfabrikk og familien Glott, blant annet selvangivelser, innventarlister, lagerbeholdninger, regnskap, verdipapirer og tinglyste dokumenter. Andre virksomhetsdokumenter og personlige dokumenter er også å finne, som for eksempel en referatprotokoll for perioden 1912-1962, dåpsattester, slektsdokumenter og fotografier. Arkivet inneholder også enkelte nyere dokumenter fra perioden 2002-2012.

Brevsamling etter Rachel og Brita Simann. Den norsk-jødiske familien Simann etablerte seg i årene før krigen i Drammen, der de drev flere vellykkede klesforretninger. Familiens patriark, Isak Simann, hadde tidligere vært forstander i Den israelitiske menighed i Oslo. Også hans far Benjamin Simann var rundt århundreskiftet sentral i etableringen av hovedstadens norsk-jødiske religiøse samfunn. Da Norge ble okkupert i 1940 levde Isak Simann sammen med sine søstre Rachel og Amalie og sønnen Robert i Lier utenfor Drammen. Isak Simann døde av et hjerteinnfarkt 25. oktober 1942, hvorpå søstrene hans nærmest egenhendig begravde ham på den jødiske gravlunden i Oslo samtidig som politiaksjonene mot landets jødiske befolkning ble iverksatt. Familien klarte deretter å flykte til Sverige, der de ble værende i eksil frem til krigens slutt. Rachel Simann var født i Sverige og hadde svensk statsborgerskap. Hun fikk derfor ordnet legitimasjonspapirer og innreisetillatelse til Sverige for seg og sin datter Brita. Amalie og Robert Simann måtte som norske statsborgere derimot flykte illegalt. I forbindelse med flukten fikk de hjelp av blant andre Gullborg Gundersen (senere Grønfoss), som var ansatt i Isak Simanns forretning "A/S Enggatens Klædesmagasin". Gullborg Gundersen beholdt kontakten med Rachel og Brita Simann mens de oppholdt seg i Sverige. Hun holdt øye med Rachels nedstengte forretning "Manufakturutsalget" samt hennes leilighet i Drammen, og bisto med å sende møbler og innbo fra Norge til Sverige. Gundersen og hennes mor gjemte dessuten både penger og eiendeler for familien Simann frem til de vendte tilbake fra Sverige våren 1945. Etter krigen gjenåpnet Rachel Simann forretningen og Gullborg Gundersen fortsatte som henes betrodde ansatte i en årrekke. Arkivet omfatter først og fremst brev fra Rachel Simann og hennes datter Brita til Gullborg Gundersen. Brevene er sendt i perioden fra november 1942 til våren 1945, da familien Simann befant seg i Sverige og Gullborg Gundersen passet deres verdier i Drammen. Arkivet inneholder også tre kopierte fotografier av familien Simanns klesforretninger. HL-senteret har for øvrig tilgang til et tidsvitneintervju med Gullborg Gundersen (Grønfoss), der hun blant annet forteller om familien Simanns flukt til Sverige. Intervjuet ble gjennomført i 2004 av Eiker Arkiv, der originalopptaket fremdeles befinner seg.

Materialet er tilknyttet Robert Savosnick og deler av hans familie. Familien Savosnick var jødisk, og ble under krigen ofre for de nazistiske jødeforfølgelsene i Norge. Robert Savosnick ble deportert til Auschwitz, men overlevde krigen i fangenskap. Faren ble drept i Auschwitz, mens moren og broren overlevde som flyktninger i Sverige. Arkivet omfatter en del materiale vedrørende Robert Savosnicks virke som aktivt tidsvitne etter krigen. Blant annet diverse materiale tilknyttet utgivelsen av Savosnicks memoarer "Jeg ville ikke dø", samt brev, notater og avisutklipp i forbindelse med hans deltakelse i NRK-dokumentaren "I solkorsets tegn". Videre inneholder arkivet en betydelig mengde generell brevkorrespondanse, trykksaker og avisutklipp, enkelte personlige dokumenter, samt fotografier og lydopptak.

Materialet er tilknyttet Karl Peter Federer og hans far Victor. Karl Peter Federer var jødisk barneflyktning og kom til Norge fra Tsjekkoslovakia høsten 1939, etter bistand fra Nansenhjelpen. I Norge ble han plassert hos ekteparet Meyer i Bergen. Etter okkupasjonen av landet reiste han, på oppfordring fra sine biologiske foreldre, tilbake til Praha. Høsten 1942 ble hele familien deportert, først til konsentrasjonsleiren Theresienstadt og deretter til Auschwitz. Kun faren Victor overlevde krigen. Arkivet omfatter først og fremst brevkorrespondanse mellom Karl Peters biologiske foreldre, Karl Peter og pleiefamilien i Bergen. Det inneholder også brev skrevet av den overlevende faren etter krigen. Videre omfatter arkivet foto av Karl Peter og familien fra Bergen og Praha, samt enkelte personlige dokumenter fra Karl Peters opphold i Bergen.

Materialet er tilknyttet Edgar Brichta. Brichta kom til Norge som jødisk barneflyktning fra Tsjekkoslovakia høsten 1939, etter bistand fra Nansenhjelpen. Da han kom til landet, ble han plassert hos pleieforeldrene Arne og Agnes Normann i Bergen. Etter den tyske okkupasjonen av Norge ble Arne Normann NS-medlem og ordfører for partiet i Laksevåg. Edgar overlevde likevel krigen i Norge, til dels boende hos ekteparet Normann og til dels hos representanter for Nansenhjelpen. Arkivet består hovedsaklig av brev fra Brichtas foreldre, pleiefamilien og medarbeidere i Nansenhjelpen. Det inneholder også et mindre antall brev av formell art, samt enkelte attester, personlige dokumenter og fotografier.

Materialet er tilknyttet Blanche Major (født Trankovics) og hennes familie. Blanche Major og familien var ungarske jøder, og ble deportert til Auschwitz-Birkenau i 1944. Som en av få i familien overlevde hun krigen, og emigrerte i 1947 sammen med ektemannen György til Norge. Arkivet inneholder hovedsaklig personlige dokumenter etter Blanche og György Major og deres foreldre. Dokumentene er dels knyttet til familiens liv i Ungarn frem til krigen, deportasjonen og den korte perioden frem til de forlot Ungarn i 1946, og dels til deres liv i Norge fra 1947. Videre omfatter arkivet materiale vedrørende Blanche Majors virke som aktivt tidsvitne.

Materialet er tilknyttet Thomas Mautner. Mautner kom til Norge som jødisk barneflyktning fra Tsjekkoslovakia høsten 1939, etter bistand fra Nansenhjelpen. Hans to år eldre søster, Ilse, kom med samme transport. Søskenparet Mautner ble i desember 1939 plassert hos ekteparet Finn og Gunnhild Skre i Bergen. De ble boende hos ekteparet Skre frem til høsten1942, da de ble reddet over grensen til Sverige. I Sverige fikk de nye fosterforeldre, i Annie og Hans Sahlberg. Thomas Mautner emigrerte i voksen alder til Australia, mens Ilse ble boende i Sverige livet ut. Arkivet består prmært av brevkorrespondanse. Hovedsakelig dreier det seg om innkommende brev fra søsknene Mautners foreldre i Praha og fra øvrig tsjekkoslovakisk familie, skrevet både under og etter krigen. Arkivet omfatter også innkommende brev fra de to fosterfamiliene, venner av familien Mautner, korrespondanse vedrørende erstatning etter krigen og brev fra Nansenhjelpen og andre flyktningeorganisasjoner. For øvrig inneholder arkivet diverse personlige dokumenter og en del fotografier.

Materialet er tilknyttet Ruth Maier. Maier kom til Norge som jødisk flyktning fra Østerrike i januar 1939. Under 2. verdenskrig ble hun offer for de nazistiske jødeforfølgelsene i Norge. Maier ble deportert i november 1942 og myrdet ved ankomst i Auschwitz-Birkenau. Hennes søster og mor, som hadde flyktet til England, overlevde krigen. Arkivet består først og fremst av Ruth Maiers dagbøker fra perioden 1933-1942. Videre inneholder det brev som Maier skrev til søsteren og moren i England, mens hun selv oppholdt seg i Norge. Arkivet omfatter også en del av Maiers akvareller, tegninger og skisser, samt enkelte fotografier fra hennes opphold i Norge. Et redigert utvalg av dagbøkene og brevene ble i 2007 utgitt som "Ruth Maiers dagbok" av Jan Erik Vold. I 2014 ble arkivet innlemmet i Norges dokumentarv.

Materialet er tilknyttet Lars Prytz og Fritz Robert Mankiewicz. Høsten 1939 var den 20 år gamle Prytz innlagt på et lengre rekreasjonsopphold hos Karen Christie på Vidarshov ved Hamar. Der møtte han den 68 år gamle tyske jødiske flyktningen og musikeren Fritz Robert Mankiewicz, som hadde flyktet til Norge fra det nazistiske Tyskland samme år. Arkivet inneholder i første rekke brev skrevet av Lars Prytz til sin familie, under oppholdet på Vidarshov. I flere av brevene skriver Prytz om sine møter og samtaler med Mankiewicz. Arkivet omfatter også et eksemplar av boken "Ludwig I. von Bayern", som opprinnelig tilhørte Mankiewicz, men ble gitt i gave til Prytz under krigen.

Materialet er tilknyttet Arne Jørstad og hans virke som verge for den jødiske familien Karpol. Ekteparet Gerson og Jette Karpol unngikk deportasjon gjennom opphold på sykehus og sykehjem, og ble værende i Norge gjennom hele krigen. Deres tre voksne barn Samuel, Esther og Klara ble derimot deportert, og senere drept i Auschwitz-Birkenau. I 1943 ble Karpols gård og tilhørende løsøre solgt under en tvangsauksjon på Harpefoss. Arne Jørstad ble i 1945 oppnevnt av kommunen som verge for Samuel, Esther og Klara Karpol. Arkivet består hovedsaklig av materiale etter Arne Jørstads virke som verge, og hans arbeid med å kreve inn familien Karpols bortauksjonerte løsøre og verdier. Størsteparten av materialet er brevkorrespondanse mellom Jørstad og diverse enkeltpersoner og myndigheter. Videre omfatter arkivet en del listemateriale og saksdokumenter,og et mindre antall avisutklipp og fotografier.