Rogaland Vanføreheim ble bygd i 1965 av Stavanger Vanførelag. Eiendommen ble overdratt til Rogaland Fylkeskommune vederlagtfritt i 1988. Institusjonen skiftet navn 1/1 1990 til Rogalndstunet Bo- og aktivitetssenter.

Kultur har lenge vært et av de fylkeskommunale arbeidsområdene. Rogaland fylkeskommune var tidlig ute med å etablere et eget kulturutvalg, vedtatt i Fylkestinget i 1968 (sak 73/68). I vedtaket ble det fastsatt at fylket skulle være rådgivende organ for fylkeskommunen i kulturspørsmål, men også fremme kulturlivet ved egne initiativ. Under arbeidet med etablering av den såkalte «nye fylkeskommunen» i 1975, fremhevet organisasjonsutvalget tre hovedområder for arbeidet på kulturfeltet: «Musikk, teater og bildende kunst», «Ungdoms- og idrettsarbeid» og «Kulturvern – museumsvirksomhet, bibliotek». I tilknytning til sistnevnte var det ansatt en fylkeskonservator som hadde faglig tilsyn med museene, gjorde kulturhistoriske registreringer og var rådgiver for kulturnemnder og bygdeboknemnder. I 1990 fikk fylkeskommunene det regionale ansvaret for kulturminnevernet. Det vil si at fylkeskommunen hadde ansvar for vern og forvaltning av gamle bygninger og fornminner. Dette ansvaret ble delegert fra Riksantikvaren. En viktig oppgave i det fylkeskommunale arbeidet med kultur har vært fordeling og tildeling av både egne og statlige midler til kulturfeltet. På vegne av kulturdepartementet har fylket fordelt tippemidler og samfunnshusmidler. I tillegg har fylket forvaltet blant annet kulturstipend, pressestipend, støtte til kulturbygg- og anlegg og støtte til frivillige organisasjoner. Etter omorganiseringen av Fylkeskommunen tidlig på 2000-tallet var ikke lenger kulturutvalget eget hovedutvalg men ble del av «regionalutvikling». Kilder: FT sak 73/68. Innstilling fra Organisasjonsutvalget 1975. Flo, Yngve, 2015: Rogaland fylkeskommunes historie II. For byfolk og bønder 1940-2015. Fylkesting, fylkesutvalg og fylkeskommunale nemnder, Rogaland fylkeskommune, 1985 og 1993.

Blaauw Hvarings private handelsskole ble overtatt av Rogaland Fylkeskommune i 1967 og fikk navnet Sandnes Handelsskole.Skolen holdt til i Sandnes Gymnas sine gamle lokaler i Langgata i Sandnnes. Da skoletilbudet vokste, ikke minst med egen musikklinje, ble det behov for større lokaler. Det nye bygget, som ble Lundehaugen Vidergående skole, stod ferdig i 1985. Arkivet etter Sandnes Handelsskole ble avlevert 07.06.2010 og registrert i ASTA mars 2011. Materialet er fra perioden 1968-1985 og består av møtebøker,brevjournaler,kartotekskort vitnemålsprotokoller og personalmapper.

I 1889 kom det en ny skolelov og de administrative endringene loven førte med seg er ofte tydelige i arkivene til skolene. Overføringen av myndighet til kommunene fører til at protokoller ofte begynner rundt 1890, men eldre materiale kan være innlemmet i prestens arkiv. Dette oppbevares på Statsarkivet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 112ff Tveit jordbruksskole - naturskole med internat i Nedstrand i Tysvær kommune. Gården ble kjøpt av Stavanger amtskommune og landbruksskolen åpnet for drift i 1877. Landbruksskolene hadde egen lov og ble administrert av Landbruksdepartementet. I 1990 ble landbruksskolene lagt inn under lov om videregående opplæring og overført til Utdannings- og forskningsdepartementet. I 2001 la Rogaland fylkeskommune ned driften, og private aktører; Vinterlandbruksskulen i Ryfylke, overtok ansvaret. I 2022 eksisterer skolen fremdeles, som Tveit videregående skole. (Informasjon hentet frafylkeskommunale institusjonsarkiv i Rogaland 1837-1975, snl.no og "Tveit jordbruksskole (Rogaland jordbruksskole på Tveit) 100 år - med særleg vekt på tidsrommet 1952-1977". Jubileumsskrift/bok utgitt 1977 av lærerrådet ved skolen. Boka inneholder historikk, oversikt over kurs/undervisning, ansatte, elever m.m.)

Ryfylke arbeidsskule: grunnlagt 1922 av Jacob Jaatun som privat snekkerskole. Han eide og styrte skolen fram til han ble pensjonist i 1951. Etter dette ble skolen drevet av et andelslag der Sand kommune, Sand sparebank, Sand kommunale elverk og noen privatpersoner var med. Skolen skiftet i 1951 navn til Ryfylke heimeyrkesskule. Rogaland fylkeskommune overtok skolen 1.1.1964, og skolen endret navn til Sand yrkesskule. I 1974 ble navnet endret til Suldal vidaregåande skule. I 1999 fusjonerte Suldal vidaregåande skule med Sauda vidaregåande skule, som avdeling Sand. (Kilder: skolens arkiv og sauda.vgs.no)

Strand videregående skole er en videregående skole på Tau i Strand kommune. Skolen, som først ble etablert i 1969, har i dag ca 540 elever og ca 100 tilsatte. Strand videregående skole ble opprettet 1. august 1976 ved at de tidligere filialklassene fra Stavanger Katerdralskole og Stavanger yrkesskole, begge i Strand, ble slått sammen. Skolen hadde da studieretninger for almenne fag, husholdningsfag (grunnkurs husstell) og yrkesfag (grunnkurs maskinmekanikerer og elektro sterkstrøm). Skolen eies og drives av Rogaland fylkeskommune og har hovedinntaksområde i Strand, Forsand, Hjelmeland og Finnøy kommune. Strand VGS er en MOT-skole

Skolevirksomheten på Rygjabø kom i gang i oktober 1903. Den ble da Rygjabø ungdomsskole, fra 1919 fylkesskole. Mellom 1930 og 1976 var Rygjabø husmorskole, senere kalt Rygjabø Husstellskole. Ved opprettelsen av Rogaland Fylkeskommune i 1976 ble den videregående skole med husstellfag og helse- og sosialutdanning. På 80-tallet ble det endringer og utvidelser i studietilbudet. I 1986 kom det utdanning innen akvakultur. Dette ble etter hvert et stort satsningsområde, og i mai 2003 stod Fiskerifaglig Senter ferdig. I desember 2013 bestemte fylkestinget at hele utdanningstilbudet innen havbruk, fiske og fangst skulle legges under Strand videregående skole fra skoleåret 2014-2015. I juni 2016 brant den gamle skolebygningen på Rygjabø ned til grunnen. Verdifullt inventar og utstyr var flyttet til Tau, men all kunst på eiendommen gikk tapt siden den var lagret i hovedbygningens kjeller. Arkiv etter virksomheten på Rygjabø, bl.a. skoleprotokoller, korrespondanse, regnskap, elev- og personaldokumentasjon, foto m.m. er deponert til Statsarkivet i Stavanger og Interkommunalt Arkiv i Rogaland. https://rygjabo.wikispaces.com/Skolens+historie https://www.nrk.no/rogaland/legger-ned-rygjabo-vgs.-1.11408593 Stavanger Aftenblad 24.august 2016

Ved sykehusloven av 1969 (ikrafttredelse fra 1970) fikk fylkeskommunene ansvaret for planlegging, utbygging og drift av de somatiske helseinstitusjonene (i hovedsak sykehusene). Det ble i den forbindelse opprettet stillinger som fylkeshelsesjef. Videre fikk fylkeskommunene ansvar for sykehjem i 1977 (overført til kommunene i 1988), barnevern i 1981og familievern i 1998. Fylkeshelsesjef er en tidligere betegnelse på den øverste administrative lederen av helsetjenesten i en fylkeskommune. Tittelen er ikke i bruk etter statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten i 2002. Kilde: Wikipedia "Fylkeskommune", Store medisinske leksikon Somatiske sykehjem ble kommunalisert i 1988, mens HVPU reformen fra 1991 og utover innebar ar psykisk utviklingshemmede ble flyttet fra fylkeskommunalt finansierte/drevne institusjoner til hjemkommunene. Den største administrative reformen i Norge i nyere tid, ble gjennomført ved nyttår 2002. Hele spesialistehelsetjenesten ble samlet under fem regionale helseforetak , alle eid av den norske stat, og med styrer utpekt av departementet. Barnevern og rusomsorg ble overført til staten i 2004. I den første versjonen var sykehusreformen det store nederlaget. Fylkeskommunen mistet ansvaret for et politikkområdet som var og er særs viktig for folket i fylket og for fylkeskommunen selv, og dermed en viktig del av selve eksistensgrunnlaget. Fylkeskommune ble snevrere, og mindre relevant enn tidligere. I den andre versjonen ble sykehusreformen en stor lettelse. Ansvaret for helsestellet hadde vært en stor klamp om foten for fylkespolitikerne, og alle andre sektorer måtte blø o en skulle ha orke å dekke de årelange overskridelsene på helsefeltet. Når staten tok over sykehus og andre helseinstitusjoner, enorme utgiftsposter som politikerne likevel aldri hadde hatt kontroll over, fikk fylkeskommunen rom til å bruke kreftene på andre området. Kilde: Rogaland fylkeskommunes historie II «For byfolk og bønder, 1940-2015», Fagforlaget s. 97, 212, 306, 310