Nordag var et foretak under andre verdenskrig, som hadde til formål å bygge ut aluminiumsindustri i områder kontrollert av Tyskland. Det tyske selskapet Nordische Aluminium Aktiengesellschaft (Nordisk aluminium aksjeselskap), i kortform Nordag, ble opprettet mot slutten av 1940 i Berlin. Kapital til opprettinga av selskapet kom for det meste fra det tyske Reichsluftfahrtministerium. Senere i mai 1941 ble det grunnlagt et norsk datterselskap A/S Nordag. Det tyske flyvåpenet Luftwaffe trengte aluminium til produksjon av fly. Nordag satte i gang prosjekt ulike steder i Norge, der det var rik tilgang på vannkraft. Det ble satt i gang bygging av vannkraftverk, for å få elektrisk kraft til smelteverkene. Industriprosjektene ble satt i gang i Øvre Årdal, Saudasjøen, Sunndalsøra, Glomfjord, Odda og Herøya. Prosjektene var i liten grad ferdige før krigen sluttet. I Saudasjøen og Øvre Årdal sto to aluminiumsverk ferdig, og verket i Saudasjøen ble revet mens utstyret ble flyttet til Øvre Årdal. Arbeidskraften hentet inn i prosjektet besto i stor grad av krigsfanger og tvangsarbeidere fra Ukraina, Russland og Jugolsavia

Norges Funksjonærforbund (NOFU) er et tidligere fagforbund som hadde sin bakgrunn i Oslo, der kontorfunksjonærer begynte å organisere seg i 1905. Forbundet fusjonerte 1. januar 2005 med Kommunikasjonsforbundet til Negotia.

Erhvervelse, oppførelse, drift og eventuelt salg av fast eiendomme og alt hvad dermed staar i forbindelse. Antakelig ble firmaet opprettet av Det norske Zinkkompani AS

Odda folkeakademi heldt konstituerande møte 28.05.1916. Aktiviteten var god fram til 1924, men låg nede 1925-30. Nytt styre vart konstituert i 1930 og medlemstalet kom opp i 480 same året. Det vart halde 14 føredrag i Odda og 3 føredrag i Tyssedal, i tillegg til 2 barneføredrag i året 1930-31. Odda forlkeakademi samarbeidde mykje med Stavanger og Oslo folkeakademier. Laget låg nede under 2.verdskrigen, og det halde skipingsmøte på nytt 24.01.1947. Medlemstalet kom opp etterkvart opp i 178, og auka til 208 i 1948. Arbeidet avtok etterkvart fram mot 1965

Odda KFUK vart stifta i 1928. Under 2. verdskrigen gjekk organisasjonen over til å vera Yngres og Yngstes foreining, då berre sivilt arbeid var lovleg. Etter 1945 gjekk mange attende til det ordinære KFUK

Agentur for Odda sokn i Ullensvang herred 1907-1913 og Odda herred 1913-1931

Koret song offentleg fyrste gong på 17. mai 1914, og heitte då Odda Ungdomslag Songlag, som viste kor dei høyrde heime i det vaksande industrisamfunnet i Odda. Koret har framleis (2019) sine øvingar i Ungdomshallen. Daniel Eitrheim var fyrste dirigenten. Arbeidet låg nede i 1930-32, men fekk ny start under organist G. Somdalen vidare utover 1930-talet. Namneendringa til Odda Songlag vart vedteken i 1956.

Mållaget vart skipa 4. april 1952. Laget arbeidde godt for målsaka i 50-åra, men sleit tyngre på 60- og fyrst på 70-talet. Frå 1975 auka medlemstalet mykje. Nye kom med og mange av desse var frå det sentrale Odda. Laget profilerte seg på mange måtar, m.a. med faldaren "Snakkar du oddisk?". Mållaget har gjeve ut den lokalhistoriske serien "Odda i manns minne" sidan 1978, som har bidratt mykje til kunnskap om lokalhistoria i Odda kommune. Innleverte tekstar er på nynorsk, bokmål og dialekt. Gode tekstar trumfar alt. Redaksjonelt stoff er på nynorsk. Odda mållag har gjeve ut fleire bøker som "Vandring i gamal og ny tid" av Norvald Vethe og "Oddingar har skrive". I samarbeid med andre mållag i regionen, har dei gjeve ut namneboka "Gudlabadne". Bøkene er framleis i sal hjå mållaget i 2020. Dei deler årleg ut målprisen, og har kulturkveldar. Det er ingen tvil om at mållaget sitt arbeid for nynorsk har bidratt sterkt til at nynorskprosenten på grunn- og vidaregåande skule i Odda har vakse mykje. Frå 2014 har dei lagt ned eit stort arbeid for "Oddamodellen" som er namnet på ein undervisningsmodell med skilde klassar for bokmål og nynorsk (permanent parallellklassesystem). Mållaget vil at denne retten som i dag berre gjeld for barnesteget vert utvida til ungdomssteget ved å bli teken inn i forskrifta til opplæringslova. Odda mållag fekk Oddamodellen inn på arbeidsprogrammet til Noregs Mållag i 2014 . Arbeidet er ikkje på nokon måte avslutta i 2020.

Firmaet var eneforhandler av sink i Norge, Sverige og Finland. Den opprinnelige kontrakten fra 1931 følges av flere endringer/addendum til 1948. Boliden-arkivet viser at firmaet har hatt kommisjonssalg for sink fram til 1964.

NORKO AS ble opprettet ved Det norske zinkkompani AS i 1950, og foretok salg av superfosfat fra superfosfatfabrikken ved fabrikken som gjødsel

Gjeld ofre frå Odda kommune

Hovland Garn AS vart stifta etter konkursen i L/L Hovland Ullvarefabrikk, i same lokale og med produksjonsutstyr og stort sett same arbeidsstokk som forløparen. Verksemda fekk berre 2 år med drift før dei måtte leggja ned, denne gongen for godt. Konkursen i 1989 markerte slutten på eit lite industrieventyr i indre Hardanger som starta allereie i 1876

Avisa kom ut i Odda, frå 1978 Lofthus. Eigar: lokale eigarar, Bergens Tidende (1970–74) Viktig redaktør: Olav Kolltveit (1917–70, med unntak av krigsåra) Opplag: 3520 (1980) Språk: nynorsk Gjekk inn: 1990

ICA Supermarked, opprinnelig bare ICA, var den første av kjedene som ble etablert i Norge. Den første av butikkene ble åpna i 1992 av Hakon Gruppen, og i 1993 ble kjeden formelt etablert her i landet. I 1998 ble navnet endra fra ICA til ICA Supermarked. I 2012 ble noen av de største butikkene omprofilert til ICA 2.0, og så nokså raskt til bare ICA. Selv om kjeden fortsatte å hete ICA Supermarked på papiret, ble butikkene fra 2012 stort sett profilert bare under navnet ICA. Ved Coops overtagelse ble butikken omprofilert som Coop Mega eller Coop Extra.