Arkivmateriale vedr. malerisamlinga etter Alf Jan Bauge. Samlinga vart opphavleg kjøpt enkeltvis av Robert Hermansen, tidl. direktør ved Odda smelteverk AS, og vart overdregen til Odda kunstforening i 1999. Kunstforeininga valde å gi samlinga til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, no Kraftmuseet, i 2016. Materialet inneheld 2 mapper, sakspapir frå Odda kunstforening og taksering av malerisamlinga i 1999. Sjølve malerisamlinga er tilvekstførd i 2016 som gjenstandar v. Kraftmuseet. Avtale om gåva vart signert juni 2018. Eindel av maleria er skanna av NVIM. Maleria kan lånast og stillast ut etter avtale med Kraftmuseet.
Fragment av arkiv. Korrespondanse, annonsebestillinger og bilag fra noen år under 2.verdenskrig.
Grovordnet materiale med preg av å ha blitt svært hurtig pakket ned, ustrukturert. Materialet er listeført. Arbeidet har bestått i å grovsortere materialet slik at det i en viss grad kan være gjenfinnbart. Det er i liten grad tatt kassasjonsvurderinger. Det eneste som er kastet er helt åpenbare dubletter. En har sortert etter arkivnøkkel, men dette har skjedd fortløpende og kan lett brytes ved en eventuell finordning. Kassene er merket med klassifisering etter arkivnøkkel, ikke selve materialet. Totalt 25 enheter i A4-kasser og arkivbokser.
Arkivet er i god orden, til dels grovordna av mållaget, levert i arkivboksar og permar, 3,5 hyllemeter. Førebels liste over innhaldet i det deponerte arkivet: 1 kasse eldste arkiv 1954-? 1 kasse arkiv ca 1975-89. 9 arkivbokser saksarkiv 1994-2003. 6 permar for styreleiar 2003-18/19. 7 permar bilag 1996-2004. Permar med rekneskap2001-15, her manglar 2004-2006. Eigar av arkivet er Ullensvang lagsarkiv
- KRAM/
- A-0251
Eigar av arkivet er Ullensvang lagsarkiv. Arkivet er i god orden, men ikkje finordna i serier etc. 6 arkivboksar og 1 A4-kasse, 0,9 hyllemeter totalt. Førebels oversikt: Rekneskap 1986-2006:årsrekneskap og bilag. Skriv 1986-99. 3 arkivbokser mrk.med "Arkiv fram til 2013.
Eigar av arkivet er Ullensvang lagsarkiv. Arkivet omfattar 11 arkivboksar, totalt 1,53 hyllemeter og inneheld manus til bokserien " Makter og menneske" av Halldor O. Opedal frå 1930 og utover. Arkivet er ikkje kontrollert, men ser ut til å vera i god stand ut i frå arkivboksane
Arkivfragment funne på LO-kontoret i 2009. Inneheld rekneskapssaker og bilag, søknadar til kurs, skriv for fleire år, protokoll, styremøte. Arkivet er berre grovt listeført og sett i magasin - totalt 3 kassar
Arkivet er ikkje reg.på serienivå. det inneheld søkander om bistand, anbefalinger om tilskot frå den stedlige tillitsmannen Oswald Hjørneviok i "Rettleiingsnemnda for krigens ofre", Nasjonaforeningens vedtak, samt ein del sirkulære om dirfta i fondet. På grunn av mykje personopplysingar er heile arkivet klausulert. Det omfattar 1 arkivboks materiale
Bokprosjekt om kulturlivet i Odda. Boka vart aldri ein realitet. Arkivet inneheld møtereferat, søknadar, rekneskap m.m.
Arkivet inneheld 1 protokoll for tida frå stiftinga 20.10.1934 til 1955. Vi kjenner ikkje til vidare arbeid i laget
Materialet består av 2 protokoller og 3 mapper, og forteller foreningens 20-årige historie. Det er klausulert til 2042, da det ligger noe helserelatert personinformasjon i materialet. Ved behov for innsyn, ta kontakt med Kraftmuseet
Veljarlaget var eit borgarleg valforbund, og dei fleste var medlem i eller sympatiserte med venstrelaget. Veljarlaget stilte liste til vala i 1919, 1922, 1925 og 1928. Det var og drøfta om dei skulle gå i valsamarbedi emd det dåverande Fremskridtspartiet
Paraplyorganisasjon oppretta av Odda Arbeiderforening og Odda Kjemiske arbeiderforening for å demme opp for kommunsitens overtak i LO. Bakgrunnen var Skiens-konferansen i 1929, faglig konferanse arrangert av NKP. Denne støtta seg til Stasbourg-tesene, noko sosiaademokratane i fagrørsla i Odda ikkje støtta. Dette førde til eksklusjonsak av leiaren i Tyssedal kjemiske arbeiderforening, Johs. Hjellen, på eit møte der andre frå avd. 44 i Tyssedal vart nekta adgang. Ved røystinga viste det seg at sosialdemokratane vann, men med eit stort kommunsitisk mindretal imot. Det såg ut til å bli total splitting i fagrørsla, men det vart forhindra. Sosialdemokratane kom likavel styrka ut av denne striden.
Bransjeforening underlagt Norsk arbeidsgiverforening
Norsk Arbeidsgiverforening ble stiftet i år 1900. Den gikk i 1989 sammen med Norges Industriforbund og Håndverkernes Arbeidsgiverforening inn i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største hovedsammenslutning av arbeidstakere. Sammenslutningen består av 26 fagforbund (2017) med til sammen 920 000 medlemmer (2018) og er Norges største sammenslutning av fagforbund. Over 590 000 medlemmer er fullt betalende medlemmer, noe som tilsvarer 22 prosent av alle lønnstakere. LO ble stiftet 1. april 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) og byttet til dagens navn i 1957. Hans-Christian Gabrielsen ble under LOs kongress 11. mai 2017 valgt til leder av Landsorganisasjonen.[3] Formelt er LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som støtter alle politiske partier i Norge. Tradisjonelt har imidlertid LO et tett samarbeid med Arbeiderpartiet. Historisk er LO preget av sosialistisk tanketradisjon og det politiske programmet kan sies å være basert på en blanding av tradisjonelle sosialistiske verdier, kombinert med mer moderne sosialdemokratiske tanker.
Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) var et fagforbund for ansatte i prosess- og kjemisk industri. Foreningen ble stiftet 1. januar 1924 og hadde om lag 26 000 medlemmer fordelt på 369 medlemsbedrifter da forbundet slo seg sammen med NOPEF i det det nye forbundet Industri Energi. Forbundet var tilsluttet LO. Forbundets siste leder var Olav Støylen.Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund slo seg sammen 4. september 2006 til det nye forbundet Industri Energi.
Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund (NEKF) var et norsk fagforbund tilsluttet LO og ble etablert 18. juli 1918 som Norsk Elektrikkerforening, og byttet til NEKF i 1922. Gjennom 1920-tallet og 1930-tallet meldte forbundet seg inn og ut av LO flere ganger.Høsten 1998 valgte forbundet å slå seg sammen med Tele- og Dataforbundet til det nye EL & IT Forbundet.
NITO ble stiftet 1. mars 1936. Egen bedriftsgruppe opprettet ved Det norske zinkkompani AS 26.05.1952