Ifølge lov 20. august 1842 om forbrytelser kunne barn ned til 10 år straffes for lovbrudd. Ved endringslov 6. juni 1896 nr. 2 ble den kriminelle lavalder hevet til 14 år. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller i lignende institusjoner dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble misbrukt eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem elle skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Til å administrere loven skulle der i hver kommune opprettes et vergeråd. Vergerådet kunne, foruten å sette barn bort til fosterforeldre, i barnehjem osv. frata foreldrene foreldremyndigheten og beskikke verge i stedet. Vergerådsloven av 1896, som trådde i kraft i 1900, endret ansvaret for forsømte barn fra sunnhetskommisjonen til vergerådene. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s 138, 149 Etter vedtak 1946 skulle vergerådet ligge under sosialkontoret fra 01.07.1946.

Det ble foretatt en avlevering fra Norges samemisjon i 2007. Arkivet inneholder materiale knyttet til Norges samemisjons hovedkontor, landsstyre og arbeidsutvalg, i tillegg til materiale skapt på de ulike institusjonene under Norges samemisjon. Dette omfatter korrespondanse, møtereferater med saksdokumenter, rapportbøker, regnskapsmateriale, kassetter med innspilling av radioprogram, trykksaker utgitt av Norges samemisjon m.v. En del av avleveringen er fortsatt uordnet. Mer arkiv ble avlevert i 2019. Her finnes blant annet oversikter over beboere ved barnehjem i Tana.

Indremisjonen i Kristiansand har deponert sine arkiver på Statsarkivet i Kristiansand i flere omganger. Det tidligst deponerte materialet ble levert 17.10.1985 og 09.12.1985 av Håkon Vikeså, Kristiansand. (Jnr. 2374/1985 og 2829/1985.) Deretter ble følgende tillegg deponert: Tillegg 27.11.1986. (Jnr. 2700/1986.) Tillegg 01.03.1989 v/ Olav Egeland. (Jnr. 495/1989.) Tillegg 06.12.1990 v/ Håkon Vikeså. (Ref. 90/1282/1.) Tillegg 24.09.1992 v/ Håkon Vikeså. (Ref. 92/870/1.) Tillegg 05.09.1994 v/ Birger Ådnevik. (Ref. 92/870/2.)

Ifølge lov 20. august 1842 om forbrytelser kunne barn ned til 10 år straffes for lovbrudd. Ved endringslov 6. juni 1896 nr. 2 ble den kriminelle lavalder hevet til 14 år. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller i lignende institusjoner dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble misbrukt eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem elle skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Til å administrere loven skulle der i hver kommune opprettes et vergeråd. Vergerådet kunne, foruten å sette barn bort til fosterforeldre, i barnehjem osv. frata foreldrene foreldremyndigheten og beskikke verge i stedet. Vergerådsloven av 1896, som trådde i kraft i 1900, endret ansvaret for forsømte barn fra sunnhetskommisjonen til vergerådene. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s 138, 149 Barnevernsloven trådte i kraft 1. juli 1954, og avløste dermed Vergerådsloven av 1896, Pleiebarnsloven av 1905, deler av Barneforsorgsloven av 1915 og midlertidig lov av 1947. I hver kommune skulle det nå opprettes en barnevernsnemnd, valgt av kommunestyret, til å utføre de tiltak som loven påbød. Disse vernetiltakene skulle beskytte barn under 18 år som ikke fikk den omsorg, pleie eller behandling det hadde krav på. Særskilte tiltak kunne også være påkrevd på grunn av barnets manglende tilpasning til omgivelsene. Dersom disse tiltakene ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda overta omsorgen for barnet og plassere det hos fosterforeldre, i godkjent barnehjem eller annen omsorgs- eller opplæringsinstitusjon. Barnevernsnemnda skulle føre tilsyn med fosterbarn under 18 år og kommunens barnevernsinstitusjoner. I enkelte tilfeller kunne nemndas vedtak bringes inn for fylkesmannen og derfra videre til departementet. Fylkesmannen hadde ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten. Etter endringslov av 1964 ble noen av barnevernsoppgavene samordnet av sosialstyret i kommunen. Minst ett medlem av barnevernsnemnda skulle samtidig være medlem av sosialstyret. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Ifølge lov av 20. august 1842 om forbrytelser kunne barn ned til 10 år straffes for lovbrudd. Ved endringslov 6. juni 1896 nr. 2 ble den kriminelle lavalder hevet til 14 år. Samtidig ble de nødvendige oppdragelses og forsorgstiltak regulert ved Vergerådsloven av 1896. Endringen i Straffeloven og Vergerådsloven trådte i kraft fra 1. september 1900. Fra samme dato ble straffebestemmelsene i fattiglovene av 1863 opphevet. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke var fylt 16 år, kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller i lignede institusjoner, dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Til å administrere loven skulle det i hver kommune opprettes vergeråd. Det skulle bestå av stedets underdommer (sorenskriver/byfogd), prest og fem medlemmer valgt av kommunestyre. Rådet valgte selv sin formann. Vergerådet kunne, foruten å sette barn bort til fosterforeldre, i barnehjem også frata foreldrene foreldremyndigheten og beskikke verge i stedet. Som en mildere reaksjon kunne rådet gi barn og foreldre en passende advarsel eller refselse. Tilsvarende advarsel kunne anvendes overfor barn mellom 14 og 16 år, når disse ble gitt påtaleunnlatelse. Vergerådet kunne også beslutte at barn under 15 år skulle anbringes i tvangsskole for inntil seks måneder, forlenget til ett år ved endringslov av 17. juni 1907. Bortsatte kunne beholdes i familie, barnehjem eller skolehjem til fylte 18 år, i særskilte skolehjem opprettet av staten fra 12 til 21 år, dersom de hadde begått grove forbrytelser. Omkostningene ved innsettelse i tvangsskole skulle bæres av kommunene, men staten gav et visst bidrag. Utgiftene ved innsettelse i skolehjem skulle utredes av statskassen, men det kunne kreves et visst beløp refundert fra kommunene. Dersom hjemstavnsretten ikke kunne fastslås eller dersom det dreide seg om omstreiferes barn, betalte statskassen. Vergerådsloven ble i det vesentlige stående uendret frem til den ble avløst av Barnevernsloven i 1954. I arkivene etter vergerådet i Åmot kommune finnes følgende arkivmateriale:

Ved vergerådsloven av 1896, som trådte i kraft i 1900, ble ansvaret for forsømte barn overlatt til vergerådet. I medhold av vergerådsloven av 1896 skulle det i hver kommune opprettes et vergeråd til å administrere loven. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke var fylt 16 år kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller lignende institusjoner dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Vergerådsloven av 1896 fikk små endringer i 1907 og 1930, ut over dette ble den stående uendret fram til 1954 da den ble avløst av barnevernsloven av 1954. Etter vergeråd og barnevernsnemnder er det som regel bevart forhandlingsprotokoller, kopibøker, journaler, korrespondansesaker/journalvedlegg og register over barn i rådet/nemndas varetekt.

Arkivet inneholder møteprotokoller, korrespondanse og regnskap som dokumenterer organisasjonens drift og kontakten mellom sekretariatet og de enkelte institusjonene. Misjonen begynte tidlig å skaffe seg oversikt over de enkelte omstreiferslekter. 12 "omstreiferprotokoller" gir slektsvis oversikt over omstreifere, med opplysninger om vedkommendes navn og personlige forhold. Protokollene gir oversikt over familieforhold, ofte tilbake til tidlig på 1800-tallet. En viktig del av arkivet er tre serier med klientmapper, alfabetisk ordnet på klientnavn. I tillegg til dette finnes innbundne årganger av Misjonens publikasjoner (overført til Riksarkivets bibliotek) samt album med avisutklipp. Dessuten finnes et fotoarkiv på ca. 3000 bilder fra barnehjem og andre institusjoner. Det originale fotomaterialet er deponert i Nasjonalbiblioteket Rana. Riksarkivet har mottatt digitale kopier av dette materialet. I Riksarkivet finnes også brukskopier. Disse er montert i ringpermer som er tilgjengelige på samme vilkår som arkivet for øvrig. Det er utarbeidet en papirkatalog til bildene.

Håndgjerningsskolen var en håndarbeidsskole for jenter (tekstilarbeid). Selv om skolen ble drevet av Tønsberg vel skjedde det med støtte fra kommunen og skolen ble i praksis en forløper til den offentlige håndgjerningsskolen. Det ble sendt årlige innberetninger til formannskapet. Fra 1856 fikk Håndgjerningsskolen bruke gratis et oppvarmet rom i den kommunale almueskolebygningen. Utgiftene som foreningen sparte på dette ble brukt til å ansette en hjelpelærerinne. På styremøte den 23.03.1892 ble det i sak 5 referert; "Formanden oplyste at da håndgjerningsskolen efter feriernes slutning kommer til at gå ind under folkeskolen og da formandskabet havde søgt og fået bevilget de bidrag som handgjerningsskolen hidttil har havt af Sparebanken...". På neste møte den 04.02.1893 ble det tilbudt folkeskolen å overta Håndgjerningsskolens inventar og kapital som ble henstillet til bruk som fond hvis renter man ønsket overført til Tønsberg barnehjem. Arkivet ble videre vedtatt overført til Tønsberg kommune. Arkivet beholdes derfor i kommunalt depot. Se også Tønsberg husflidskole.

Redd Barnas arkiv er inndelt i seriene A, F, H og U. Serie A - Organisasjon og administrasjon inneholder papirer fra Redd Barnas styrende organer Hovedstyre, Representantskap og Landsmøter, tidsrom er fra stiftelsen av Redd Barna i 1946 frem til 2000. Her finnes også protokollene fra Redd Barnas lokallag Ullevål Redd Barna som gir innblikk i et lokallags drift, Samarbeid med andre organisasjoner og en del av arbeidet i Redd Barna Alliansen, bl.a. Basic Edication Fund. Serie F inneholder Redd Barnas utenlandsarbeid, prosjekter organisert i program i utlandet. Serien er organisert etter hvilket land arbeidet har foregått i og dekker de overordnede planer og rapporter for landprogrammet, samt dokumentasjon på de ulike prosjektene. Redd Barna har hatt arbeid i mange land i alle verdensdeler, og prosjektene varierer fra nødhjelpsarbeid til langsiktig programarbeid. Serie H dekker Redd Barnas tidlige innlandsarbeid, bl.a. drift av den del barnehjem, videre arbeidet til Barn i Norge seksjonen, Redd Barnas Rettighetssenter og senere Redd Barnas Norgesprogram. Serie U dekker inntektsskapende aksjoner (innsamlingsaksjoner, Tv aksjoner etc) og markedstiltak herunder fadderarbeid samt store deler av Redd Barnas publikasjoner, markedsmateriell og skolemateriell.

Se under Flesberg barneverntjeneste. Barnevernsloven trådte i kraft 1. juli 1954, og avløste dermed Vergerådsloven av 1896, Pleiebarnsloven av 1905, deler av Barneforsorgsloven av 1915 og midlertidig lov av 1947. I hver kommune skulle det nå opprettes en barnevernsnemnd, valgt av kommunestyret, til å utføre de tiltak som loven påbød. Disse vernetiltakene skulle beskytte barn under 18 år som ikke fikk den omsorg, pleie eller behandling det hadde krav på. Særskilte tiltak kunne også være påkrevd på grunn av barnets manglende tilpasning til omgivelsene. Dersom disse tiltakene ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda overta omsorgen for barnet og plassere det hos fosterforeldre, i godkjent barnehjem eller annen omsorgs- eller opplæringsinstitusjon. Barnevernsnemnda skulle føre tilsyn med fosterbarn under 18 år og kommunens barnevernsinstitusjoner. I enkelte tilfeller kunne nemndas vedtak bringes inn for fylkesmannen og derfra videre til departementet. Fylkesmannen hadde ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten. Etter endringslov av 1964 ble noen av barnevernsoppgavene samordnet av sosialstyret i kommunen. Minst ett medlem av barnevernsnemnda skulle samtidig være medlem av sosialstyret. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

- Serier, ytterår, ordningsgrad, katalogisering og katalogmedium gjelder tilv. 0544. Til arkivet hører to tilvekster som ikke er integrert. - Funksjonstid 1869 - fremdeles i drift. Avlevert etter avtale med Stiftelsens forretningsfører Dagfinn Øvrebotten

Dette er et lite arkiv bestående av en møtebok.

Foreningen til Modarbeidelse av Omstreifervæsenet ble stiftet i Bergen 1. juli 1897 av sogneprest Jakob Walnum. Foreningen skiftet i 1922 navn til Den norske Omstreifermisjon, i 1935 til Norsk Misjon blant Hjemløse. Den nordenfjeldske komitéen ble stiftet 6. september 1898 på oppfordring av Walnum. Formålet var å integrere omstreiferne ved å oppdra barna og sørge for fast bosetting av familiene. Til medlemmer av den nordenfjeldske komitéen ble valgt landbruksingeniør Arentz, frøken Ebba Astrup, grosserer H. O. Hansen, fengselsprest Hval, fengselsdirektør Malthe, bispinne Skaar og grosserer Adolf Øien, samt til suppleanter kasserer Brinchmann, assessor Fleischer, overrettssakfører Riddervold-Smith, frøken Thora Storm, fru Karen Øien og fru Thea Seip. Fengselsprest Hval ble valgt til formann, direktør Malthe til viseformann og kasserer. Fengselsprest Hval døde i 1910. Hans etterfølger som fengselsprest, Alfred Hauge, overtok som foreningens formann i 1911. Den nordenfjeldske komité startet med en gang planleggingen av å opprette et barnehjem for omstreiferbarn. Gården Rostad i Inderøy ble innkjøpt i 1899. Det ble foretatt en del byggearbeider, og innkjøpt gårdsredskaper og besetning til gårdsdriften. Ebba Astrup ble bestyrerinne på Rostad. Barnehjemmet mottok de første barna julen 1899, mens den offisielle åpningen først fant sted 2. september 1902. Den nordenfjeldske komité fungerte som bestyrelse for barnehjemmet. Den nordenfjeldske komité hadde også oppsynet med Svanviken bruk i Eide på Nordmøre den første tiden. Statsråd Astrup hadde kjøpt Svanviken (gnr. 149 Sorset bnr. 4-7) i 1886, og dyrket den opp fra myr til stort gårdsbruk. Etter hans død i 1898 ga arvingene Svanviken til Omstreiferforeningen. Gavebrevet er datert 28.7.1902 (tgl. 26.4.1904, pb. 34-202). Det ble opprettet en stiftelse til "beste for omstreifernes forvandling til fastboende". Stiftelsen skulle bestyres av den nordenfjeldske komité, og stiftsdireksjonen og hovedkomitéen skulle delta når det gjaldt valg av forstander. Den nordenfjeldske komités engasjement i Svanviken ser ut til å ha tatt slutt da det ble satt i gang drift som arbeidskoloni for omstreifere på Svanviken i 1908. ARKIVET Arkivet består av komitéens korrespondanse og regnskapspapirer fra starten. Arkivet er mest fyldig fram til ca. 1920, men noe finnes helt fram til 1987. Mye av materialet dreier seg om etableringen og driften av barnehjemmet på Rostad. Noe gjelder også Svanviken. Kvinneforeningen Nybrott ble opprettet i 1944 og var tilknyttet Trøndelag krets av Norsk misjon blant hjemløse. Omfang: 0,84 hm. Se også privatarkiv 295 Svanviken arbeidskoloni, 296 Norsk misjon blant hjemløse, Møre og Romsdal krets og privatarkiv 320 Rostad barnehjem. Arkiv etter Norsk Misjon blant Hjemløse sentralt finnes i Riksarkivet som privatarkiv 793. Innledningen til Riksarkivets katalog over privatarkiv 793 gir flere opplysninger om Misjonen og arkivet, og litteraturhenvisninger. KLAUSULERING Arkivet er klausulert med en sperringstid på 60 år. AVLEVERING Arkivstykkene nr. 3, 5-9 og 11 er innkommet med arkivet for Trondheim landsfengsel, der de ble funnet blant fengselsprestens saker. Nr. 1-2, 4 og 10 er innkommet fra Rostad ungdomsheim i 1993 (saksnr. 92/1897). Arkivstykke 12 ble avlevert av Vår Frue kirke i 1998.

Arkivet består av en referatliste for tidsrommet 1936-1957, kopibøker for tidsrommet 1949- 1958. Det er særskilte kopibøker for barnevernssaker for årene 1952 og 1953. For saker vedrørende husmorvikar er det egne kopibøker for årene 1949 - 1958. Det er avlevert journaler for årene 1949 - 1953. For årene 1953 - 1958 er kun avlevert journalregistre. Etter 1958 er ikke avlevert hverken kopibøker eller journaler. ORDNING AV ARKIVET - ARKIVNØKLER Det emneordnete arkivet omfatter tidsrommet 1948-1975. Det inneholder saker om barnevernsarbeidere og deres utdannelse, om farskaps- og bidragssaker med utlandet for fødte etter 1939. Materiale om barnehjem og andre barneinstitusjoner ligger på den enkelte institusjon. Materiale om krigsbarn fra den annen verdenskrig går delvis fram til 1970. Blant materialet om hjemføring av tyske barn ligger også adopsjonssaker. Likeledes finnes opplysninger om adopsjon i registeret over bidragssaker. I løpet av tidsrommet 1948 - 1975 var minst 3 forskjellige arkivnøkler i bruk. Den eldste er datert april 1951 og hadde 11 klasser. Den andre nøkkelen er datert 18.3.1958 og hadde 12 klasser. Disse to nøklene avviker ikke så mye fra hverandre. I det følgende vil de bli betegnet "eldre nøkler". Den tredje nøkkelen, er datert 13.10.1958. Den er forskjellig fra de eldre. Den omfatter hele Den alminnelige avdeling. 4 av klassene gjaldt nytt 1. sosialkontors arbeidsområde. Denne vil i det følgende benevnes "nyere nøkkel". I Sosialdepartementet er det ikke satt skille i arkivet ved overgang til ny nøkkel. De eldre nøklene ser ut til å være benyttet for enkelte emner også etter at nøkkelen av 13.10. 58 ble tatt i bruk. Samtidig ligger materiale blitt til før 1958 i mapper klassert etter nøkkel av 13.10.1958. Det fins også en del materiale som ikke er knyttet til arkivnøkkel. Klassene 1 - 4 i eldre nøkler omfattet følgende: 1. Administrasjon, personale, lønns- og arbeidsvilkår 2. Budsjett og regnskap 3. Departementene. Saksområde, generelle spørsmål m.v. 4. Internasjonalt samarbeid I den nyere arkivnøkkelen var ingen av disse saksområdene tildelt Nytt 1. sosialkontor, og yngre dokumenter innenfor dette området ble plassert på de eldre nøklenes nummer. Under ordningsarbeidet er dette ikke endret. Klasse 5 i eldre nøkler het "Barn utenfor ekteskap. Farskaps-og bidragssaker". Klasse 8 het "Husmorvikarverksemda". Da Departementet for familie-og forbrukersaker ble opprettet, ble husmorvikarvirksomheten overført dit. Klasse 8 ble da ledig, og i den nyere arkivnøkkel ble barn utenfor ekteskap og farskaps- og bidragssaker lagt til klasse 8. At to helt forskjellige saksområder er lagt til klasse 8, gjør det problematisk å bruke nøkkelnumre som gjenfinningsmiddel. Ettersom husmorvikarsaker hele tiden ble klassert på klasse 8, heter klasse 8 i katalogen "Husmorvikarverksemd". I serien ”Da” ble farskaps- og bidragssaker under ordningsarbeidet samlet uansett om de var klassert til klasse 5 eller klasse 8. Dette for å unngå sammenblanding av emnene. Det materialet som kom til etter at ordningsarbeidet var ferdig, er ikke forsøkt innarbeidet i det øvrige materialet, men er holdt for seg i serie ”Db”. I denne serien ligger sakene etter den klassering som var ved avlevering. I denne serien ligger farskaps- og bidragssaker på klasse 8. Se filarkiv for mer info.

Arkivet består av materiale etter eller relatert til Reinhardine Unhjem og hennes norskamerikanske familie. Giver av hoveddelen av materialet er Berit Marie Aus. Materialet består fotografier, gjenstander og dokumenter. Utvalgte foto og gjenstander registreres i Primus, arkivmateriale i Asta. Felles informasjonstekst til alt materialet som inngår i gaven: "Reinhardine Unhjem (1878–1969) bodde store deler av livet på Stabekk i Oslo. Hun arbeidet ved Statens arbeidsstuer for kvinner, på Grønland i Kristiania på tidlig 1900-tall. Hun etablerte i 1916 barnehjemmet, Ohnheim, i hennes barndomshjem på Stabekk. Unhjem ble etter hvert leder for tre barnehjem og var det helt frem til 1947. Alle tre ble etter hvert driftet av Oslo kommune (fra 1919). I 1946 mottok hun, «Barnehjemsbestyrerinne Reinhardine Unhjem», Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun hadde familie i USA og pleiet jevnlig kontakt med dem. Familiemedlemmer fra USA har gitt gjenstander, dokumenter og foto som har tilhørt eller er relatert til Unhjem til Kvinnemuseet. Materialet per 2022 består av følgende gjenstander: Kongens fortjenstmedalje i gull (KMR.04095), en salmebok (KMR.04031), en bibel (KMR.04032) og to broderte brikker (KMR.04033, KMR.04034). I tillegg er det følgende arkivmateriale: Kopi av diplom, avisklipp, print av fotografier, brev, ett album med postkort og bilder fra reiser i Tyskland, samt noe materiale om familien Unhjem Aus. Et utvalg av fotografiene (kopier), totalt 6 stykker, er registrert med nummer KMR-F.00388 - KMR-F.00393, i Primus. Arkivmaterialet er registrert i arkivdatabasen Asta med nr. KVMA/AKT-1006. Giver av hoveddelen av materialet, Berit Marie Aus, formidler at Reinhardine Unhjem betydde mye for flere av slektningene. Hun var generøs og viste stor omsorg for dem, blant annet Berit Marie Aus’ mor Hulda Unhjem (Reinhardine Unhjems kusine) og Karen Unhjem (gift med Reinhardine Unhjems onkel, Magnus Unhjem). Reinhardine Unhjem hadde flere kallenavn blant familie og venner: «tante», «tante på Stabekk», «Tante Hardine» og «Tantemor» i familien; «Hardy» blant venner og «mor Unhjem» for barn på barnehjemmet. Giver Berit Marie Aus skriver: «My mother Hulda Unhjem Aas Aus spoke often and lovingly of Reinhardine who she named as one of her «Syvst[j]erner» one of the 7 women who had influenced her throughout her life. I’ve recorded here a few of the memories mom shared with me. […] Reinhardine travelled often to Germany, England, and the United States. When she travelled, she always brought back souvenirs and memorabilia which she preserved in albums displayed on the shelves in her home; she wanted «jentene mine»* to know that the world was big and worth exploring. One of her travel albums to Germany is included in this collection. » *med «jentene mine» mente Unhjem jentene på barnehjemmet. Kilder: Aus, Berit Marie. «Items relating to Reinhardine Unhjem. From the Hulda Unhjem and Ivar Asbjørn Aas Aus Collection. July 2022» Kongehuset.no «Tildelinger av ordner og medaljer» (lest 21.06.2023) (Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus (kongehuset.no) lokalhistoriewiki.no, «Ohnheim» (sist redigert 15.6.2023. Lest 21.06.2023) https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ohnheim «Stabekk-mor med 1200 barn». Asker og Bærums Budstikke 11.4.1958. Side 1 og 2. «Stabekk-damen som ble "mor til tusen barn", Asker og Bærums budstikke 21.02.1966 Nr. 22, s. 5 Mer informasjon om Hulda Unhjem Aas Aus og Ivar Asbjørn Aas Aus, som utvandret til USA i 1947, er å finne ved følgende arkiv/museer: Norwegian American Historical Association (NAHA), Northfield Minnesota; Vesterheim museum, Decorah Iowa; The Evangelical Lutheran Church in America (ELCA) Region 3 Archive, St. Paul Minnesota og Kvinnemuseet, Kongsvinger, Norge. Familien endret stavingen av etternavnet fra Aas til Aus i 1956."